Proverbs 31
1 The words of king Lemuel, the prophecy with which his mother instructed him.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 What [hast thou done], O my son: and what, O son of my body? and what, O son of my vows?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Give not unto women thy vigor, nor thy ways to those that ruin kings.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Not for kings, O Lemoel, not for kings [it is fitting] to drink wine, nor for princes, strong drink:
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Lest either might drink, and forget what is written in the law, and pervert the cause of all the afflicted.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Give strong drink unto him that is ready to perish, and wine unto those who have an embittered soul.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Let such a one drink, and forget his poverty, and remember his trouble no more.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Open thy mouth for the dumb, for the cause of all fatherless children.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Open thy mouth, judge righteously, and decide the cause of the poor and needy.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Who can find a virtuous woman: for far above pearls is her value.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 The heart of her husband doth safely trust in her, and he will not see his gain diminish.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 She treateth him well and not ill, all the days of her life.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 She seeketh for wool and flax, and worketh with her willing hands.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 She is become like the merchant's ships: from afar doth she bring her food.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 And she riseth while it is yet night, and giveth provision to her household, and a task to her maidens.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 She thinketh of a field, and buyeth it: with the fruit of her hands she planteth a vineyard.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 She girdeth with strength her loins, and giveth vigor to her arms.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 She perceiveth that her profit is good: [therefore] her lamp goeth not out by night.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 She stretcheth out her hands to the spindle, and her palms hold fast the distaff.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 She spreadeth out wide her open palm to the poor: yea, her hands she stretcheth forth to the needy.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 She hath no fear for her household of the snow: for all her household are clothed in scarlet.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Tapestry-covering she maketh for herself: of linen and purple is her attire.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Well known is in the gates her husband, when he sitteth with the elders of the land.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Fine tunics she maketh, and selleth them, and girdles she furnisheth unto the merchant.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Strength and dignity are her clothing: and she smileth at the coming of the last day.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 She openeth her mouth with wisdom, and the law of kindness is on her tongue.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 She looketh well to the ways of her household, and the bread of idleness she doth not eat.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Her children rise up, and call her blessed; her husband, also, and he praiseth her:
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Many daughters have done virtuously; but thou excellest them all.”
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 False is grace, and vain is beauty: a woman only that feareth the Lord shall indeed be praised.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Give her of the fruit of her hands, and let her own works praise her in the gates.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
