Proverbs 19
1 Better is the poor that walketh in his integrity, than one of perverse lips, who is a fool.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Also in the want of knowledge in the soul there is nothing good; and he that hasteneth with his feet misseth the right path.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of a man perverteth his way, and against the Lord will his heart rage.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth bringeth many friends; but the poor becometh separated from his [only] friend.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness shall not remain unpunished, and he that uttereth lies shall not escape.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many will entreat the favor of the liberal man; and every one is the friend to him that bestoweth gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the brothers of the poor hate him: how much more do his friends go far away from him! he pursueth [their] promises; but these are [all] that he hath.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 He that getteth intelligence loveth his own soul: he that guardeth understanding will find happiness.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness shall not remain unpunished, and he that uttereth lies shall perish.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Delicacy is not seemly for a fool: much less for a servant to have rule over princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 It is intelligence in man to be slow in his anger, and it is his glory to pass over a transgression.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 Like the roaring of a young lion is the wrath of a king: as dew upon the herbs is his favor.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A calamity unto his father is a foolish son; and a continual dropping are the quarrels of a wife.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and wealth are an inheritance from fathers; but from the Lord [cometh] an intelligent wife.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Slothfulness casteth [man] into a deep sleep; and an indolent soul will suffer hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 He that observeth the commandment guardeth his own soul: but he that disregardeth [directing] his ways [aright] shall die.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 He lendeth unto the Lord that is liberal to the poor, and his good deed will he repay unto him.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Chastise thy son, for there is hope; and let not thy soul spare [him] for his crying.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A man of great fury must suffer punishment; for if thou deliver him, thou must still do it again.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel, and accept correction, in order that thou mayest be wise in thy latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 There are many thoughts in a man's heart; but the counsel of the Lord alone will stand firm.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 The longing of a man is [to exercise] his kindness; and a poor man is better than a liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of the Lord leadeth unto life: and he [that hath it] shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 When a slothful man hath hidden his hand in the dish, then will he not even bring it back to his mouth.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Smite a scorner, and the simple will become prudent; and if one that hath understanding be admonished, he will understand knowledge.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He that plundereth his father, and chaseth away his mother, is a son that bringeth shame and dishonor.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease, my son, to hear the instruction that causeth [thee] to err from the sayings of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 An ungodly witness scorneth at justice, and the mouth of the wicked swalloweth mischief.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Punishments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
