Proverbs 19
1 Better is the poor that walketh in his integrity, than one of perverse lips, who is a fool.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Also in the want of knowledge in the soul there is nothing good; and he that hasteneth with his feet misseth the right path.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The folly of a man perverteth his way, and against the Lord will his heart rage.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth bringeth many friends; but the poor becometh separated from his [only] friend.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness shall not remain unpunished, and he that uttereth lies shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many will entreat the favor of the liberal man; and every one is the friend to him that bestoweth gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brothers of the poor hate him: how much more do his friends go far away from him! he pursueth [their] promises; but these are [all] that he hath.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 He that getteth intelligence loveth his own soul: he that guardeth understanding will find happiness.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness shall not remain unpunished, and he that uttereth lies shall perish.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Delicacy is not seemly for a fool: much less for a servant to have rule over princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 It is intelligence in man to be slow in his anger, and it is his glory to pass over a transgression.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 Like the roaring of a young lion is the wrath of a king: as dew upon the herbs is his favor.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A calamity unto his father is a foolish son; and a continual dropping are the quarrels of a wife.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and wealth are an inheritance from fathers; but from the Lord [cometh] an intelligent wife.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Slothfulness casteth [man] into a deep sleep; and an indolent soul will suffer hunger.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that observeth the commandment guardeth his own soul: but he that disregardeth [directing] his ways [aright] shall die.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He lendeth unto the Lord that is liberal to the poor, and his good deed will he repay unto him.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chastise thy son, for there is hope; and let not thy soul spare [him] for his crying.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man of great fury must suffer punishment; for if thou deliver him, thou must still do it again.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel, and accept correction, in order that thou mayest be wise in thy latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 There are many thoughts in a man's heart; but the counsel of the Lord alone will stand firm.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 The longing of a man is [to exercise] his kindness; and a poor man is better than a liar.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of the Lord leadeth unto life: and he [that hath it] shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 When a slothful man hath hidden his hand in the dish, then will he not even bring it back to his mouth.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Smite a scorner, and the simple will become prudent; and if one that hath understanding be admonished, he will understand knowledge.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that plundereth his father, and chaseth away his mother, is a son that bringeth shame and dishonor.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease, my son, to hear the instruction that causeth [thee] to err from the sayings of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 An ungodly witness scorneth at justice, and the mouth of the wicked swalloweth mischief.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Punishments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
