Proverbs 13
1 A wise son [becometh so] by the correction of his father; but a scorner hearkeneth not to rebuke.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 From the fruit of a man's mouth doth he eat what is good; but the longing of the treacherous is for violence.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 He that watcheth his mouth guardeth his soul; but he that openeth wide his lips [prepareth] himself destruction.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 The sluggard longeth [in] his soul, and there [cometh] nothing; but the soul of the diligent will be abundantly gratified.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 The righteous hateth the word of falsehood; but the wicked bringeth shame and dishonor.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Righteousness keepeth [him that is] upright on his way; but wickedness perverteth the [man of] sin.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 There is some one that pretendeth to be rich without having any thing; another that pretendeth to be poor while having abundant wealth.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 As the ransom of a man's life [hath he often to give] his riches; but the poor heareth no threat.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 The light of the righteous burneth joyfully; but the lamp of the wicked will be quenched.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Only through presumptuous conduct doth man produce contention; but with the well-advised is wisdom.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Wealth [gotten] by vain deeds will be diminished; but he that gathereth by close labor will increase it.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 Expectation long deferred maketh the heart sick; but a tree of life is a desire which is fulfilled.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 Whoso despiseth the word shall fall in debt to it; but he that feareth the commandment will be rewarded.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 The instruction of the wise is a source of life, [teaching] to avoid the snares of death.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Good intelligence giveth grace; but the way of the treacherous is hard.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 Every prudent man acteth with knowledge; but a fool spreadeth abroad his folly.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 A wicked messenger falleth into unhappiness; but a faithful ambassador [bringeth] healing.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Poverty and disgrace will overtake him that rejecteth correction; but he that observeth admonition will be honored.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 A desire accomplished is pleasant to the soul; but it is abomination to fools to depart from evil.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 He that walketh with wise men will become wise; but he that associateth with fools will be destroyed.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Evil pursueth the sinners; but the righteous will [God] repay with happiness.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 A good man leaveth an inheritance to his children's children; but the wealth of the sinner is treasured up for the righteous.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Much food bringeth the new-tilled ground of the poor; but there are many others that are taken away through injustice.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 He that withholdeth his rod hateth his son; but he that loveth him chastiseth him betimes.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 The righteous eateth to satisfy his desire [to eat]; but the belly of the wicked always suffereth want.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
