Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon the son of David, the king of Israel:
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 To know wisdom and instruction; to comprehend the sayings of understanding;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 To accept the instruction of intelligence, righteousness, and justice, and equity;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 To give to the simple prudence, to the youth knowledge and discretion.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 The wise will hear, and will increase [his] information; and the man of understanding will obtain wise counsels:
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 To understand a proverb, and a sage sentence; the words of the wise, and their riddles.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of the Lord is the beginning of knowledge: wisdom and instruction fools [alone] despise.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Hear, my son, the instruction of thy father, and cast not off the teaching of thy mother;
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For a wreath of grace are they unto thy head, and chains for thy throat.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners wish to entice thee, consent thou not.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they should say, Come with us, let us lie in wait for blood, let us watch in concealment for the uselessly innocent;
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 We will swallow them up like the grave alive; and the men of integrity, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We shall find all [kinds of] precious wealth, we will fill our houses with booty;
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Thy lot must thou cast in our midst; one purse shall be for us all:
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son, walk not thou on the way with them; withhold thy foot from their path;
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet run after evil, and they make haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 For uselessly is the net spread out before the eyes of every winged bird:
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 While they lie in wait for their [own] blood; they watch in concealment for their [own] lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So are the paths of every one that is greedy after [unlawful] gain; it taketh away the life of those that own it.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom crieth loudly without; in the public places she uttereth her voice;
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 At the corner of noisy streets she calleth, at the entrances of gates; in the city she sayeth her speeches:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? and the scorners take their delight in scorning, and fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Turn back to my admonition: behold, I will pour out my spirit unto you, I will make known my words unto you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Whereas I called, and ye refused; I stretched out my hand, and no man was attentive;
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 And ye have set at nought all my counsel, and would not accept my admonition:
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 [Therefore] I also will truly laugh at your calamity; I will deride [you] when your terror cometh;
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When your terror cometh like the tempest-cloud, and your calamity hasteneth like a whirlwind; when there come upon you distress and affliction.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then will they call me, but I will not answer; they will seek me earnestly, but they shall not find me;
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 For the reason that they hated knowledge, and the fear of the Lord they did not choose;
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 [That] they would not attend to my counsel: [that] they rejected all my admonition.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and from their own counsels shall they be satisfied.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For the defection of the simple will slay them, and the prosperity of fools will cause them to be lost.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But he that hearkeneth unto me shall dwell safely, and shall be at rest from the dread of evil.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
