< Proverbs 1 >
1 The proverbs of Solomon the son of David, the king of Israel:
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 To know wisdom and instruction; to comprehend the sayings of understanding;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 To accept the instruction of intelligence, righteousness, and justice, and equity;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 To give to the simple prudence, to the youth knowledge and discretion.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 The wise will hear, and will increase [his] information; and the man of understanding will obtain wise counsels:
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 To understand a proverb, and a sage sentence; the words of the wise, and their riddles.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 The fear of the Lord is the beginning of knowledge: wisdom and instruction fools [alone] despise.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Hear, my son, the instruction of thy father, and cast not off the teaching of thy mother;
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For a wreath of grace are they unto thy head, and chains for thy throat.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 My son, if sinners wish to entice thee, consent thou not.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 If they should say, Come with us, let us lie in wait for blood, let us watch in concealment for the uselessly innocent;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 We will swallow them up like the grave alive; and the men of integrity, as those that go down into the pit; (Sheol )
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol )
13 We shall find all [kinds of] precious wealth, we will fill our houses with booty;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Thy lot must thou cast in our midst; one purse shall be for us all:
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 My son, walk not thou on the way with them; withhold thy foot from their path;
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For their feet run after evil, and they make haste to shed blood.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 For uselessly is the net spread out before the eyes of every winged bird:
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 While they lie in wait for their [own] blood; they watch in concealment for their [own] lives.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 So are the paths of every one that is greedy after [unlawful] gain; it taketh away the life of those that own it.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Wisdom crieth loudly without; in the public places she uttereth her voice;
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 At the corner of noisy streets she calleth, at the entrances of gates; in the city she sayeth her speeches:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? and the scorners take their delight in scorning, and fools hate knowledge?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Turn back to my admonition: behold, I will pour out my spirit unto you, I will make known my words unto you.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Whereas I called, and ye refused; I stretched out my hand, and no man was attentive;
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 And ye have set at nought all my counsel, and would not accept my admonition:
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 [Therefore] I also will truly laugh at your calamity; I will deride [you] when your terror cometh;
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 When your terror cometh like the tempest-cloud, and your calamity hasteneth like a whirlwind; when there come upon you distress and affliction.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Then will they call me, but I will not answer; they will seek me earnestly, but they shall not find me;
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 For the reason that they hated knowledge, and the fear of the Lord they did not choose;
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 [That] they would not attend to my counsel: [that] they rejected all my admonition.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and from their own counsels shall they be satisfied.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For the defection of the simple will slay them, and the prosperity of fools will cause them to be lost.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 But he that hearkeneth unto me shall dwell safely, and shall be at rest from the dread of evil.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.