Job 5
1 Do but call: is there one that will answer thee? and to whom of the saints wilt thou turn thyself?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For vexation will prove death to a foolish man, and jealousy will slay the simple.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 I have myself seen the foolish taking root; but I suddenly held his habitation as accursed.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 His children are far from help, and men crush them in the gate, with no one to deliver them.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 [He it is] whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber snatcheth eagerly after their substance.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For wrong doth not come forth out of the dust, neither doth trouble grow up out of the ground;
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 But man is born unto trouble, as young birds take up their flight.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 I, however, would have besought God, and unto God would I have committed my cause;
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 Who doth great things which are unsearchable, marvelous things till they are without number;
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 Who giveth rain upon the surface of the earth, and sendeth out waters over the face of the fields;
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 To set up the lowly on high, that those who mourn may rise high to happiness;
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 [But] who frustrateth the plans of the crafty, so that their hands cannot execute their well-devised counsel;
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 Who catcheth the wise in their own craftiness; and the advise of the perverse is hastened on headlong;
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 By day they meet with darkness, and as though it were night they grope about in the noon of day;
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 But who saveth from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty, the needy one:
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 And so cometh to the indigent hope, and iniquity stoppeth her mouth.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Behold, happy is the man whom God admonisheth: despise then not the correction of the Almighty.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For he it is that woundeth, and bindeth up: he smiteth, and his hands do heal.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 In six distresses will he deliver thee; and in seven there shall no evil touch thee.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 In famine he redeemeth thee from death; and in war from the power of the sword.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 Against the scourge of the tongue shall thou he hidden; and thou needest not be afraid of destruction when it cometh.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 At destruction and famine canst thou laugh; and thou needest not have any fear of the beasts of the earth.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 For with the stones of the field shalt thou have thy covenant; and the beasts of the field shall be at peace with thee.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 And thou shalt know that there is peace in thy tent; and thou wilt look over thy habitation, and shalt miss nothing.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 And thou shalt know that thy seed is numerous, and thy offspring as the herbage of the earth.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Thon wilt go in a ripe age unto the grave, as a shock of corn is carried home in its season.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Behold this, we have searched it out, so it is: hear it, and do thou note it well for thyself.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
