Job 37
1 At this also my heart trembleth, and is moved upward out of its place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Hear, O hear, the rattling of his thunder, and the storm's roar that goeth out of his mouth.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 Under the whole heavens he letteth it loose, and his lightning over the ends of the earth.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 Behind it roareth the thunder; he thundereth with his majestic voice; and he holdeth them not back when his voice is heard.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 God thundereth with his marvelous voice: he doth great things, which we cannot comprehend.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 For to the snow he saith, Be thou on the earth: likewise the pouring rain, and to the pouring rains of his strength.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 He sealeth it on the hand of every man, that all men whom he hath made may know it.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 Then retire the beasts into [their] dens, and rest in their lairs.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 Out of [his] chamber cometh the whirlwind, and out of the north, the cold.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 From the breathing of God ice is given, and the broad waters become solid.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Also with moisture he loadeth the cloud; [and] he scattereth the cloud of his lightning;
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 And it is turned round about by his guidance, to execute what he commandeth it upon the face of the world, the earth.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 Whether it be as a chastising rod—if this be destined for his earth—or for kindness, doth he cause it to come.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Give ear unto this, O Job: stand still, and consider well the wonders of God.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Dost thou know how God hath imposed [a law] on them, and [how] he hath caused the light of his cloud to shine?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Dost thou know aught about the balancings of the clouds, the wondrous works of him who is perfect in knowledge?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 [Thou] who clothest thyself with warm garments, when He giveth the earth rest from the south wind?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 Hast thou with him spread out the skies, which are strong even as a molten mirror?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Let us know what we shall say unto him: we cannot set aught in order [before him] because of darkness.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Can [all] be related of him, when I speak [ever so much]? or if a man talk [of him] even till he be swallowed up [in death]?
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 Yet now men see not the light which is bright in the skies, when the wind hath passed along, and purified them.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 The golden [light] that cometh out of the north: around God is terrible majesty.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 The Almighty, whom we cannot find out, excellent in power, and in justice, and abounding in righteousness, will not afflict:
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Therefore do men fear him; he respecteth not any that are wise of heart.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
