Job 36
1 Then continued Elihu, and said,
Og Elihu blev ved og sa:
2 Wait for me a little, and I will instruct thee; for [I have] still some words on God's behalf.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 I will lift up my knowledge for him who is afar, and for my Maker will I obtain righteousness.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 For truly no falsehood is [in] my words: one that is upright in [his] opinions [dealeth now] with thee.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Behold, God is mighty, and despiseth not any: he is mighty in strength of intellect.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 He permitteth not the wicked to live; but he procureth justice for the afflicted.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 He withdraweth not his eyes from the righteous; but [he placeth them] with kings on the throne; yea, he doth establish them for ever, and they are exalted.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 And if they be bound in fetters, and if they be entangled in the cords of affliction:
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 Then doth he tell them of their work, and of their transgressions, when they had become strong.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 And he openeth thus their ear to correction, and saith that they should return from wrong-doing.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 If they hearken and serve [him], they will spend their days in happiness, and their years in pleasures.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 But if they hearken not, they will pass away through the sword, and they will perish in want of knowledge.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 But the hypocrites in heart persevere in wrath; they will not offer entreaty when he bindeth them:
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Their soul will die in youth, and their life, among the incestuous.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 He delivereth the afflicted through his affliction, and openeth through oppression his ear.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 And also thee hath he incited away from the jaws of distress into a wide space, on the site of which there is no straitness; and what is set on thy table is full of fatness.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 But if thou art full of the judgment of the wicked: [divine] judgment and decree will support each other.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 For there would be fury, If aught were to incite thee to utter an abundance [of rebellious words]; and the greatness of the infliction must not mislead thee.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Will he esteem thy riches? no, not gold ore, nor all the highest forces of strength.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Desire then not eagerly the night, when nations pass away in their place.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Take heed, turn not thyself to wrong-doing, so that thou wouldst choose this because of [thy] affliction.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Behold, God is exalted by his power: who is an instructer like him?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Who hath given him a charge concerning his way? or who hath ever said, Thou hast acted unjustly?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Reflect, that thou shouldst magnify his work, which [other] men have beheld.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 All men have looked at it [with astonishment]; the mortal gazeth at it from afar.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Behold, God is great, and we comprehend him not, the number of his years can truly not be searched out.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 For he taketh away drops of water, which are purified into rain in his mist:
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 These drop down out of the skies; they distil upon the multitude of men.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 But [what man] can understand the outspreadings of the clouds? the tumult of his tabernacle?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Behold, he spreadeth out over it his light, and covereth up the roots of the sea.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 For by means of them he judgeth nations, he giveth food in superfluity.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 [His] hands he covereth with light; and he commandeth it to strike the one who striveth against him.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 The noise of his storm telleth of it, yea, the cattle also, of the rising tempest.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
