Job 21
1 Then answered Job, and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 Hear, O hear my speech, and let this be wherewith you give consolations.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Bear with me that I may indeed speak: and after my speaking, then canst thou mock.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 As for me, —is against man my complaint? and if this be so, why should my spirit not be impatient?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Turn yourselves unto me, and be astounded, and lay your hand upon your mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Yea, when I think of it, I am terrified, and shuddering seizeth hold of my flesh.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Wherefore do the wicked live, become old, yea, grow strong in power?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their seed is firmly established in their presence with them. their offspring are before their eyes.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses are at peace without any dread, and no rod of God [cometh] over them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 The bull of each one gendereth, and disappointeth not: the cow of each one calveth, and casteth not her young.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 They send forth their little ones like a flock, and their children skip about [with joy].
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 They sing to the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
13 They wear out their days in happiness, and in a moment they go down to the nether world. (Sheol h7585)
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 And yet they say unto God, “Depart from us; and the knowledge of thy ways we desire not.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 What is the Almighty, that we should serve him? and what profit shall we have, if we entreat him urgently?”
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Lo, not in their hand doth their happiness rest! The counsel of the wicked be [still] far from me.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 How often is the lamp of the wicked quenched? and how often cometh over them their calamity? and doth [God] distribute their lot in his anger?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Are they as straw before the wind, and as chaff which the stealeth away?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Should God lay up for his children his wrong-doing? it were better that he reward him, that he might know it himself.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 His own eyes ought to see his downfall, and from the wrath of the Almighty ought he to drink.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For what care hath he for his household after him, when the number of his months is all apportioned to him?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Is this fitting God, who teacheth knowledge? him who judgeth those that are highest?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 That this one dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet;
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 His vessels being full of healthy fluid, and the marrow of his bones being well moistened:
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 While this other dieth with an embittered soul, and hath never partaken of any happiness;
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 [And yet] together they must lie down in the dust, and the worms will cover them?
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Behold, I know your thoughts, and the opinions which ye wrongfully devise against me.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For ye say, Where is the house of the noble-minded? and where is the tent of the dwelling-places of the wicked?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Have ye not asked the wayfarers? surely their token ye cannot disregard,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 That the bad man is reserved for the day of calamity, [that the wicked] are carried forward to the day of wrath.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 [But] who will tell him to his face of his way? and who will repay him what he hath done?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Yea he will indeed be carried to the grave, and men will quickly think of his monument:
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Sweet are to him the clods of the valley; and after him succeedeth every man, as those that were before him are without number.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 How then will ye comfort me with vanity? and of your answers there remaineth only deception.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
