< Job 15 >

1 Then answered Eliphaz the Themanite, and said,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Should a wise man utter windy knowledge, and fill his inward parts with the east wind?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Should he reason with a speech which availeth nothing? and with words in which there is no profit?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Yea, thou truly makest void the fear [of God], and diminishest devotion before God.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 For thy iniquity teacheth thy mouth, so that thou choosest the language of the crafty.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Thy own mouth must condemn thee, but not I: yea, thy own lips will testify against thee.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Wast thou born as the first man? or wast thou brought forth before the hills?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Hast thou listened to the secret counsel of God? and is wisdom therefore of little esteem with thee?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 What knowest thou, that we do not know? what understandest thou, which is not with us?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Both the grayheaded and the very aged are among us, — richer than thy father in days.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Are the divine consolations too little for thee? and the word that was so mild with thee?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Whither doth thy heart carry thee away? and what do thy eyes gaze at?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 That thou shouldst turn against God thy spirit, and utter [such] words out of thy mouth?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 What is man, that he should be pure? and that he who is born of woman should be declared righteous?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Behold, in his holy ones he putteth no trust; and the heavens are not pure in his eyes:
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 How much more then the abominable and corrupt, the man who drinketh like water wrong-doing?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 I will instruct thee, hear me; and what I have seen will I relate;
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Which wise men have ever told, and have not concealed, as they obtained it from their fathers;
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Unto whom alone the earth was given, and into whose midst no stranger ever entered.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 All his days is the wicked plagued with pain, and the number of years which are laid by for the tyrant.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 A sound of terrors is in his ears: during peace will the waster come over him.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 He believeth not that he shall return out of darkness, and he is looked for by the sword.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 He wandereth abroad for bread, [saying, ] Where is it? he knoweth that there is ready at his hand the day of darkness.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Distress and anguish terrify him: they assail him with might, as a king prepared for the battle.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Because he had stretched out against God his hand, and strengthened himself against the Almighty;
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 [And] he had run against him, with an [extended] neck, with the thick roundings of his bucklers;
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Because he had covered his face with his fat, and had made thick folds of fat on his flanks;
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 And he dwelt in abandoned cities, in houses which none inhabited, which were destined to be ruinous heaps.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 [Yet] will he not remain rich, neither will his wealth endure, nor will he attain their perfection on earth.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 He will never depart out of darkness: the flame shall dry up his shoots, and he will depart by the breath of God's mouth.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Let him that goeth astray not trust in vanity; for vanity will be what he obtaineth thereby.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Even before his time will it be overfull, and his branches will not be green.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 He will shake off like the vine his unripe grapes, and cast off like the olive his blossoms.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For the assembly of hypocrites will remain desolate, and fire will consume the tents of bribery.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 They conceive trouble, and bring forth wrong-doing, and their body prepareth deceit.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

< Job 15 >