Isaiah 9
1 For no fatigue [befalleth] him that oppresseth it; in the first time he made light of the land of Zebulun, and the land of Naphtali, and at the last he will deal hard, with the way by the sea, on the other side of the Jordan, [up to] the Galilee of the nations.
For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.
2 The people that walk in darkness have seen a great light: they that dwell in the land of the shadow of death—a light shineth brightly over them.
Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
3 Thou hast multiplied the nation, made great their joy: they rejoice before thee as with the joy in harvest, as men are glad when they divide the spoil.
Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.
4 For the yoke of their burden, and the staff on their shoulder, the rod of their oppressor, hast thou broken, as on the day of Midian.
For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;
5 For all the weapons of the fighter in the battle's tumult, and the garment rolled in blood, shall be burnt, become food for fire.
for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.
6 For a child is born unto us, a son hath been given unto us, and the government is placed on his shoulders; and his name is called, Wonderful, counsellor of the mighty God, of the everlasting Father, the prince of peace,
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
7 For [promoting] the increase of the government, and for peace without end, upon the throne of David and upon his kingdom, to establish it and to support it through justice and righteousness, from henceforth and unto eternity: the zeal of the Lord of hosts will do this.
Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
8 A word hath the Lord sent against Jacob, and it hath alighted upon Israel.
Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.
9 And experience it shall all the people together, Ephraim and the inhabitants of Samaria; because they say, in the pride and haughtiness of heart,
Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:
10 “The bricks are fallen down, but with hewn stones will we re-build: the sycamores are cut down, but with cedars will we replace them.”
Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.
11 Therefore will the Lord strengthen the adversaries of Rezin above him, and will stir up his enemies;
Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det, og han væbner dets fiender,
12 The Syrians in front, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with a full mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand still remaineth stretched out.
syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
13 And the people return not unto him that smiteth them, and the Lord of hosts do they not seek.
Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.
14 And the Lord cutteth off from Israel head and tail, palm-branch and rush, on one day.
Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.
15 The ancient and honorable is the head; and the prophet that teacheth lies is the tail.
Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.
16 And the guides of this people are those that guide to error; and those that are led of them are misled.
Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.
17 Therefore will the Lord have no joy in their young men, and on their fatherless and widows will he have no mercy; for every one is a hypocrite and an evil-doer, and every mouth speaketh scandalous words. For all this his anger is not turned away, but his hand still remaineth stretched out.
Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
18 For wickedness burneth like the fire; it shall devour the briers and thorns: and it shall kindle [a flame] in the thickets of the forest, and they shall be shrouded by the wreaths of smoke.
For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.
19 Through the fury of the Lord of hosts is the land scorched, and the people have become as food for the fire; no man will spare his brother.
Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.
20 And he snatcheth on the right hand, and is [yet] hungry; and he eateth on the left hand, and are not [yet] satisfied; they shall eat every man the flesh of his own arm:
De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.
21 Menasseh [against] Ephraim: and Ephraim [against] Menasseh; and they together against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand still remaineth stretched out.
Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
