Isaiah 60

1 Arise, give light, for thy light is come; and the glory of the Lord is shining forth over thee.

Statt upp, vert ljos! for ljoset ditt kjem, og Herrens herlegdom renn upp yver deg.

2 For behold, the darkness shall cover the earth, and a gross darkness the people; but over thee will shine forth the Lord, and his glory will be seen over thee.

Sjå, myrker ligg yver jordi, og skydimma yver folki, men yver deg renn Herren upp, yver deg hans herlegdom syner seg.

3 And nations shall walk by thy light, and kings by the brightness of thy shining.

Og folkeslag fer til ditt ljos, og kongar til din strålande glans.

4 Lift up thy eyes round about and see, they all are assembled, they come to thee, thy sons are coming from afar, and thy daughters are brought along in arms.

Lyft augo upp, og sjå deg ikring! Dei samlar seg alle, dei kjem til deg. Dine søner kjem langt burtanfrå, dine døtter vert borne på armen.

5 Then wilt thou see and be filled with light, and thy heart will dread and be enlarged; because unto thee shall be turned the abundance of the sea, the riches of nations shall come unto thee.

Då skal du sjå det og stråla av gleda, og hjarta skal bivra og vida seg ut; for havsens rikdom skal venda seg til deg, folke-midelen koma til deg.

6 The multitude of camels shall cover thee, the dromedaries of Midian and 'Ephah; they all from Sheba shall come: gold and frankincense shall they carry, and the praises of the Lord shall they announce.

Mengdi av kamelar skal dekkja deg, kamelfolar frå Midjan og Efa; alle skal dei koma frå Saba; gull og røykjelse skal dei bera, og forkynna Herrens pris.

7 All the flocks of Kedar shall be assembled unto thee, the rams of Nebayoth shall minister unto thee: they shall come for a favorable acceptance [unto me] upon my altar, and the house of my glory will I glorify.

Alle sauer frå Kedar skal samlast til deg, verar frå Nebajot tena deg, dei stig som eg vil på mitt altar, og mitt herlege hus vil eg herleggjera.

8 Who are these that fly like a cloud, and like the doves, to their windows?

Kven er det som flyg som skyer, som duvor til sine hus?

9 Yea, unto me [the inhabitants of] the isles shall hasten, and the ships of Tharshish at first, to bring thy sons from afar, their silver and their gold with them, unto the name of the Lord thy God, and to the Holy One of Israel; because he hath glorified thee.

For øyland ventar på meg, og fremst gjeng Tarsis-skipi med borni dine langt burtanfrå, deira sylv og gull kjem med deim, for namnet åt Herren din Gud, for Israels Heilage, for han vil gjera deg herleg.

10 And the sons of the stranger shall build up thy walls, and their kings shall minister unto thee; for in my wrath did I smite thee, but in my favor have I had mercy on thee.

Utlendingar skal dine murar byggja, deira kongar skal tena deg; for i min harm hev eg slege deg, men i min nåde miskunnar eg deg.

11 And thy gates shall stand open continually, day and night shall they not be closed, to bring unto thee the wealth of nations, and their kings led [captive].

Dine portar skal stødt standa opne, korkje dag eller natt skal dei stengjast, so eiga åt folki kann førast til deg, og kongarne deira i sigerferdi;

12 For the nation and the kingdom that will not serve thee shall perish; and the nations shall be utterly destroyed.

For det folk og det rike som ikkje vil tena deg, skal ganga til grunns, og folki verta reint tynte.

13 The glory of Lebanon shall come unto thee, the fir, the cypress, and the box together, to adorn the place of my sanctuary, and the [resting] place of my feet will I glorify.

Libanons herlegdom skal koma til deg, cypressa, alm og gran i saman, til å pryda min heilagdoms stad, eg vil heilaggjera min fotstad.

14 And then shall come unto thee bent down the sons of those who afflicted thee, and there shall bow themselves down at the soles of thy feet all thy revilers; and they shall call thee, The city of the Lord, Zion of the Holy One of Israel.

Bøygde kjem til deg borni åt trælkaran’ dine, dei som vanvyrde deg, skal kasta seg ned for føterne dine, og dei skal kalla deg «Herrens by», «Sion åt Israels Heilage».

15 Instead that thou wast forsaken and hated, without one to pass through [thee], will I render thee an excellency of everlasting, a joy of all generations.

Medan du fyrr var forlati og hata, og ingi ferdsla hadde, vil eg gjera deg æveleg gild, til ei gleda frå ætt til ætt.

16 And thou shalt suck the milk of nations, and the breast of kings shalt thou suck; and thou shalt know that I the Lord am thy Saviour, and thy Redeemer, the Mighty One of Jacob.

Du skal suga mjølk ifrå folki, ja, kongebrjost skal du suga, du skal merka at Herren, eg, er din frelsar, og Jakobs Velduge din utløysar.

17 Instead of the copper will I bring gold, and instead of the iron will I bring silver, and instead of wood copper, and instead of the stones iron; and I will set peace as thy authorities, and righteousness as thy taskmasters.

Gull let eg koma i staden for kopar, sylv let eg koma i staden for jarn, kopar i staden for tre, og jarn i staden for steinar, fred set eg til styremagt yver deg, og rettferd til futar åt deg.

18 There shall not be heard any wore violence in thy land, wasting and destruction within thy boundaries; but thou shalt call, Salvation, thy walls, and thy gates, Praise.

Ikkje meir skal ein høyra um vald i ditt land, avøyding og snøyding innum grensorne dine. Du skal kalla frelsa murarne dine, og lovsong portarne dine.

19 The sun shall not be unto thee any more for a light by day, and for brightness shall the moon not give light unto thee; but the Lord will be unto thee for a light of everlasting, and thy God as thy glory.

Ikkje skal soli lenger vera deg til ljos um dagen, og ikkje skal månen skina og lysa for deg; men Herren skal vera deg ævelegt ljos, og din Gud vera din herlegdom.

20 Thy sun shall not go down any more, and thy moon shall not be withdrawn; for the Lord will be unto thee for a light of everlasting, and ended shall be the days of thy mourning,

Ikkje lenger skal soli di glada, og ikkje månen din missa sin glans; for Herren skal vera deg ævelegt ljos, dine syrgjedagar er enda.

21 And thy people—they all will be righteous, for ever shall they possess the land, the sprout of my planting, the work of my hands, that I may glorify myself.

Og ditt folk, dei er alle rettferdige, æveleg skal dei landet eiga, dei er renningen av mi planting, verket av mine hender til mi æra.

22 The little one shall become a thousand, and the small, a mighty nation: I the Lord will hasten it in its time.

Den minste skal verta til tusund, den ringaste til eit veldugt folk. Eg er Herren, i si tid set eg det brått i verk.