Genesis 4
1 And the man knew Eve his wife: and she conceived, and bore Cain, and said, I have gotten a man from the Lord.
Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.
2 And she bore again, his brother, Abel; and Abel was a keeper of sheep, but Cain was a tiller of the ground.
Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.
3 And it came to pass in process of time, that Cain brought of the fruit of the ground and offering unto the Lord.
Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.
4 And Abel—he also brought of the firstlings of his flock, and of the fattest thereof; and the Lord had respect unto Abel and to his offering;
Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,
5 But unto Cain and to his offering he had no respect; and it was very displeasing to Cain, and his countenance fell.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.
6 And the Lord said unto Cain, Why art thou wroth? and why is thy countenance fallen?
Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?
7 If thou doest well, shalt thou not be accepted? and if thou doest not well, sin lieth at the door; and unto thee is its desire, but thou canst rule over it.
Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.
8 And Cain talked with Abel his brother: and it came to pass when they were in the field, that Cain rose up against Abel his brother, and slew him.
Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.
9 And the Lord said unto Cain, Where is Abel they brother? and he said, I know not; am I my brother's keeper?
Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?
10 And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.
11 And now be thou cursed from the ground, which hath opened its mouth to receive thy brother's blood from thy hand:
Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!
12 When thou tillest the ground, it shall not henceforth yield its strength unto thee; fugitive and vagabond shalt thou be on the earth.
Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.
13 And Cain said unto the Lord, My punishment is greater than I can bear.
Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.
14 Behold, thou hast driven me out this day from the face of the ground; and from thy face shall I be hid; and if I shall be a fugitive and a vagabond on the earth, it will come to pass, that every one that findeth me will slay me.
Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.
15 And the Lord said unto him, Therefore whosoever slayeth Cain, vengeance shall be taken on him seven-fold. And the Lord set a sign unto Cain, that any one finding him should not kill him.
Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.
16 And Cain went out from the presence of the Lord, and dwelt in the land of Nod, on the east of Eden.
Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod, østenfor Eden.
17 And Cain knew his wife, and she conceived, and bore Enoch; and he built a city, and called the name of the city after the name of his son Enoch.
Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.
18 And unto Enoch was born Irad; and Irad begat Mechujael: and Mechujael begat Methushael; and Methushael begat Lemech.
Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.
19 And Lemech took unto himself two wives, the name of one was Adah, and the name of the other Zillah.
Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.
20 And Adah bore Jabal; he was the father of such as dwell in tents, and have cattle.
Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.
21 And his brother's name was Jubal; he was the father of all such as play on the harp and guitar.
Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.
22 And Zillah, she also bore Tubal-cain, an artificer in every article of copper and iron; and the sister of Tubal-cain was Naamah.
Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama.
23 And Lemech said unto his wives, Adah and Zillah, hear my voice; ye wives of Lemech, hearken unto my speech; for I have slain a man to my own wounding, and a young-man to my hurt.
Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;
24 If Cain shall be avenged seven-fold, truly Lemech seventy and seven-fold.
for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.
25 And Adam knew his wife again, and she bore a son, and called his name Sheth [[Seth]]; for God [said she] hath appointed me another seed instead of Abel, whom Cain slew.
Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set; for sa hun Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel.
26 And to Sheth, to him also there was born a son; and he called his name Enosh: then began men to call upon the name of the Lord.
Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.
