Exodus 20
1 And God spoke all these words, saying,
Da talte Gud alle disse ord og sa:
2 I am the Lord thy God, who have brought thee out of the land of Egypt, out of the house of slavery.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
3 Thou shalt have no other gods before me.
Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
4 Thou shalt not make unto thyself any graven image, or any likeness of any thing that is in heaven above, or that is on the earth beneath, or that is in the water under the earth.
Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
5 Thou shalt not bow thyself down to them, nor serve them; for I the Lord thy God am a jealous God, visiting the iniquity of the fathers upon the children, unto the third and fourth generation of them that hate me;
Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,
6 And showing mercy unto the thousandth generation of them that love me, and keep my commandments.
og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
7 Thou shalt not take the name of the Lord thy God in vain; for the Lord will not hold him guiltless that taketh his name in vain.
Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
8 Remember the sabbath day to keep it holy.
Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
9 Six days shalt thou labor, and do all thy work.
Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
10 But the seventh day is the sabbath in honor of the Lord thy God; on it thou shalt not do any work, neither thou, nor thy son, nor thy daughter, thy man-servant, nor thy maid-servant, nor thy cattle, nor thy stranger that is within thy gates;
Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
11 For in six days the Lord made the heavens and the earth, the sea, and all that is in them, and rested on the seventh day; therefore the Lord blessed the sabbath day, and hallowed it.
For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
12 Honor thy father and thy mother; in order that thy days may be prolonged upon the land which the Lord thy God giveth thee.
Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.
13 Thou shalt not kill.
Du skal ikke slå ihjel.
14 Thou shalt not commit adultery.
Du skal ikke drive hor.
15 Thou shalt not steal.
Du skal ikke stjele.
16 Thou shalt not bear false witness against thy neighbor.
Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
17 Thou shalt not covet thy neighbor's house. Thou shalt not covet thy neighbor's wife, nor his man-servant, nor his maid-servant, nor his ox, nor his ass, nor any thing that is thy neighbor's.
Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
18 And all the people perceived the thunders, and the lightnings, and the sound of the cornet, and the mountain smoking; and when the people saw it, they removed trembling, and stood afar off.
Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.
19 And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear; but let not God speak with us, lest we die.
Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!
20 And Moses said unto the people, Fear not; for in order to prove you, did God come, and in order that his fear may be before your faces, that ye sin not.
Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.
21 And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
22 And the Lord said unto Moses, Thus shalt thou say unto the children of Israel, Ye have seen that from heaven I have spoken with you.
Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.
23 Ye shall not make any thing with me; gods of silver, and gods of gold ye shall not make unto yourselves.
I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.
24 An altar of earth shalt thou make unto me, and shalt sacrifice thereon thy burnt-offerings, and thy peace-offerings, thy sheep, and thy oxen; in every place where I shall permit my name to be mentioned, I will come unto thee, and I will bless thee.
Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.
25 And if thou wilt make me an altar of stone, thou shalt not build it of hewn stone; for if thou lift up thy tool upon it, thou hast polluted it.
Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.
26 Neither shalt thou go up by steps upon my altar, that thy nakedness be not laid open thereon.
Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.
