Ecclesiastes 1
1 The words of Koheleth, the son of David, the king in Jerusalem.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Vanity of vanities, saith Koheleth, vanity of vanities: all is vanity.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 What profit hath a man of all his toil which he toil-eth under the sun?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 One generation passeth away, and another generation cometh; but the earth endureth for ever.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 The sun also riseth, and the sun goeth down, and striving to reach his place he riseth again there.
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 Going toward the south, and turning round toward the north, the wind moveth round about continually; and around its circles doth the wind return again.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 All the rivers run into the sea; yet the sea is never full: unto the place whither the rivers go, thither will they continue to go.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 All things weary themselves [constantly]; man can not utter them: the eye is never satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 That which hath been, is the same which will be; and that which hath been done, is the same which will be done; and there is nothing new under the sun.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 If there be any thing whereof it is said, See, this is new: It hath already been in olden times which were before us.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 [Only] there is no recollection of former [generations]; and also of the later ones, that are to be—of these [likewise] there will be no recollection with those that will be still later.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I Koheleth was king over Israel in Jerusalem.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 And I directed my heart to inquire and to search out by wisdom concerning all that is done under the heavens: this is an evil employment which God hath given to the sons of man to busy themselves therewith.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 I saw all the deeds that are done under the sun: and, behold, all is vanity and a torture of the spirit.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 What is crooked cannot be made straight; and that which is defective cannot be numbered.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I spoke with my own heart, saying, Lo, I have truly obtained greater and more wisdom than all those who have been before me over Jerusalem: yea, my heart had seen much wisdom and knowledge.
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 And I directed my heart to know wisdom, and to know madness and folly; [but] I have perceived that this also is a torture of the spirit.
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 For where there is much wisdom there is much vexation: and he that increaseth knowledge increaseth pain.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
