Ecclesiastes 10
1 Dead flies cause the precious oil of the apothecary to become stinking and foaming; so doth a little folly him that is valued for wisdom and honor.
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 The heart of a wise man is at his right hand; but the heart of a fool is at his left.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 Yea also, on whatever way the fool walketh, doth he lack proper sense, and he saith to all that he is a fool.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 If the spirit of the ruler rise up against thee, leave not thy place; for submissiveness causeth great offences to be avoided.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 There is an evil which I have seen under the sun, like an error which proceedeth from the ruler:
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 Folly is set in great high places, and the rich sit in lowness.
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 I have seen servants on horses, and princes walking like servants upon the ground.—
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 He that diggeth a pit will fall into it; and him who breaketh down a fence—a serpent will bite him.
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Whoso removeth stones will be hurt through them; and he that cleaveth wood will be endangered thereby.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 If the iron be blunt, and man do not whet the edge, then must he exert more strength; but the advantage of making it properly sharp is wisdom.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 If the serpent do bite because no one uttered a charm, then hath the man that can use his tongue [in charming] no preference.—
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 The words of a wise man's mouth [bring] grace; but the lips of a fool will destroy himself.
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 The beginning of the words of his mouth is foolishness; and the last that cometh out of his mouth is evil-bringing madness.
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 The fool also multiplieth words; [but] a man cannot know what is to be; and what is to be after him, who can tell him?
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 The toil of the foolish will weary every one of them, because he knoweth not how to go to the city.—
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Woe to thee, O land, when thy king is lowminded, and when thy princes eat in the morning!
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Happy art thou, O land, when thy king is noble-spirited, and thy princes eat in proper time, for strengthening, and not for gluttony!—
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 Through slothful hands the rafters will sink; and through idleness of the hands the house will become leaky.
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 For gay pleasure they prepare a feast, and wine is to make the living joyful; but money procureth all things.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 Even in thy thought thou must not curse a king; and in thy bed-chambers do not curse the rich; for a bird of the air can carry the sound, and that which hath wings can tell the word.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
