2 Samuel 22
1 And David spoke unto the Lord the words of this song, and on the day that the Lord had delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 And he said, Lord, my rock, my fortress, and my deliverer;
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 God, my rock, in whom I trust; my shield, and the horn of my salvation, my high tower, and my refuge, my saviour! from violence dost thou save me!
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Praised, I cried, be the Lord, and from my enemies was I saved.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 For the waves of death encompassed me, the floods of destruction made me afraid;
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 [When] in my distress I called upon the Lord, and to my God I cried; and he heard from his temple my voice, and my complaint [entered] into his ears.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Then shook and trembled the earth; the foundations of the heavens were moved; and they shook, because he was wroth.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Smoke went up in his anger, and consuming fire out of his mouth, coals flamed forth from him.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 And he bent the heavens, and came down, and thick darkness was under his feet.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 And he rode upon a cherub, and flew along, and he was seen upon the wings of the wind.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 And he made darkness round about him into pavilions, heavy masses of waters, thick clouds of the skies.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 From the brightness before him flamed forth coals of fire.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 The Lord thundered from heaven, and the Most High uttered forth his voice.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 And he sent out arrows, and scattered them; lightning, and discomfited them.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 And then were seen the channels of the sea, there were laid open the foundations of the world; at the rebuke of the Lord, through the blast of the breath of his nostrils.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 He stretched out from above [his hand], he took me; he drew me out from the mighty waters.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 He delivered me from my enemy, the strong, from those that hated me, when they were too mighty for me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 They overcame me on the day of my calamity; but the Lord became my stay;
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 And he brought me forth into a large space: he delivered me, because he had delight in me.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 The Lord rewarded me according to my righteousness: according to the purity of my hands did he recompense me.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For I had kept the ways of the Lord, and had not wickedly departed from my God.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 For all his ordinances were before me, and from none of his statutes did I depart.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 I was also upright toward him, and I guarded myself against my iniquity.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Therefore did the Lord recompense me according to my righteousness, according to my purity before his eyes.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 With the kind thou wilt show thyself kind; with the upright mighty man thou wilt show thyself upright.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 With the pure thou wilt show thyself pure; and with the perverse thou wilt wage a contest.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 And the afflicted people thou wilt save; but thy eyes are upon the haughty, [that] thou mayest bring [them] down.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 For thou art my lamp, O Lord! and the Lord will enlighten my darkness.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 For [aided] by thee I run through a troop: [helped] by my God I leap over a wall.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 As for God—his way is perfect; the word of the Lord is tried; he is a shield to all that trust in him.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For who is God, save the Lord? and who is a rock, save our God?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 God is my strength and power; and he rendereth free from obstruction my way.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 He maketh my feet like those of the hinds, and upon my high places he causeth me to stand.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 He teaches my hands for the war, so that a brazen bow is bent by my arms.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 And thou gavest me the shield of thy salvation; and thy assistance hath made me great.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Thou enlargest my steps under me, so that my joints do not slip.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 I pursue my enemies and destroy them; and I return not again until I have made an end of them.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 And I make an end of them, and I crush them, that they cannot rise; and they fall under my feet.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 For thou hast girded me with strength for the war; thou subduest my opponents under me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 And my enemies thou causest to turn their back to me; those that hate me, —that I may destroy them.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 They look about, but there is none to help; unto the Lord—but he answereth them not.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 And I beat them small as the dust of the earth; as the mire of the street, I stamp them, I tread them down.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Thou hast also delivered me from the contests of my people: thou preservest me to be the head of nations, a people which I know not shall serve me.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 The children of the stranger shall utter flattery unto me; as soon as their ear heareth they shall be obedient unto me.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 The children of the stranger shall fade away, and come forth tottering out of their close places.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 The Lord liveth, and blessed be my Rock; and exalted be the God, the Rock of my salvation;
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 The God, that granteth me vengeance, and bringeth down nations under me;
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 And that bringeth me forth from my enemies: also above my opponents thou liftest me up, from the man of violence thou deliverest me.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Therefore will I give thanks unto thee, O Lord, among the nations, and unto thy name will I sing praises;
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 [To] the tower of salvation of his king, and who showeth kindness to his anointed, to David and to his seed forever.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
