2 Chronicles 35
1 And Josiah kept in Jerusalem the passover unto the Lord: and they slaughtered the passover-sacrifice on the fourteenth day of the first month.
Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned.
2 And he placed the priests in their charges, and strengthened them for the service of the house of the Lord.
Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
3 And he said unto the Levites that instructed all Israel, who were holy unto the Lord, Set the holy ark in the house which Solomon the son of David the king of Israel did build; you have not to carry it any more upon your shoulders; now serve the Lord your God, and his people Israel.
Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!
4 And prepare yourselves by your family divisions, according to your courses, after the written order of David the king of Israel, and after the written order of Solomon his son;
Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo,
5 And stand in the holy place according to the divisions of the family divisions of your brethren the sons of the people, and after the division of the families of the Levites;
og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!
6 And slaughter the passover-sacrifice, and sanctify yourselves, and prepare it for your brethren, to do according to the word of the Lord by the hand of Moses.
Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses!
7 And Josiah set apart for the sons of the people, of the flock, lambs and kids, all for the passover-sacrifices, for all that were present, to the number of thirty thousand, and of steers three thousand: these were of the king's property.
Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.
8 And his princes set apart [much] as a freewill gift for the people for the priests, and for the Levites: Chilkiyah, and Zecharyahu, and Jechiel, the rulers of the house of God, gave unto the priests for the passover-sacrifices two thousand and six hundred [lambs and kids], and three hundred steers.
Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.
9 And Conanyahu, and Shema'yahu and Nethanel, his brothers, and Chashabyahu and Je'iel and Jozabad, the chiefs of the Levites, set apart unto the Levites for passover-sacrifices five thousand [lambs and kids], and five hundred steers.
Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.
10 So the service was established, and the priests stood on their station, and the Levites in their divisions, according to the king's command.
Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt.
11 And they slaughtered the passover-sacrifice, and the priests sprinkled [the blood received] from their hands, and the Levites did the flaying.
De slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem.
12 And they removed the burnt-offerings to give them to the divisions of the family divisions of the sons of the people, to offer [them] unto the Lord, as it is written in the book of Moses. And so did they with the steers.
Så skilte de fra brennofferet og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet.
13 And they roasted the passover by the fire in accordance with the prescribed manner; but the holy offerings they seethed in pots, and in caldrons, and in pans, and divided them speedily among all the sons of the people.
Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk.
14 And afterward they prepared for themselves, and for the priests; because the priests the sons of Aaron [were busied] in offering the burnt-offerings and the fat until night: therefore the Levites prepared for themselves and for the priests the sons of Aaron.
Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner.
15 And the singers the sons of Assaph were on their station, according to the command of David, and Assaph, and Heman, and Jeduthun the king's seer; and the gatekeepers were at every gate: they had no need to depart from their service; because their brethren the Levites prepared for them.
Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem.
16 So was established all the service of the Lord on the same day, to prepare the passover-sacrifice, and to offer burnt-offerings upon the altar of the Lord, according to the command of king Josiah.
Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt.
17 And the children of Israel that were present prepared the passover-sacrifice at that time, and [kept] the feast of unleavened bread seven days.
De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager.
18 And there was not holden any passover like this in Israel from the days of Samuel the prophet; and all the kings of Israel did not keep such a passover as Josiah kept, with the priests, and the Levites, and all Judah and Israel that were present, and the inhabitants of Jerusalem.
En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.
19 In the eighteenth year of the reign of Josiah was this passover holden.
Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt.
20 After all this, when Josiah had restored the temple, came up Necho the king of Egypt to fight against Karkemish by the Euphrates, and Josiah went out against him.
En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.
21 But he sent ambassadors to him, saying, What have I to do with thee, thou king of Judah? I come not against thee this day, but against the house wherewith I have war, and God hath commanded me to make haste: forbear thee from meddling with God who is with me, that he may not destroy thee.
Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig!
22 Nevertheless did Josiah not turn his face away from him, but disguised himself, to fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God; and he came to fight in the valley of Megiddo.
Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.
23 And the archers shot at king Josiah: and the king said to his servants, Carry me away: for I am sorely wounded.
Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret.
24 And his servants carried him away out of that chariot, and conveyed him in the second chariot that he had: and they brought him to Jerusalem, and he died, and was buried in the sepulchres of his fathers. And all Judah and Jerusalem mourned for Josiah.
Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias.
25 And Jeremiah lamented for Josiah; and all the singing men and the singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day, and they instituted them as a custom in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.
26 And the rest of the acts of Josiah, and his pious deeds, in accordance with what is written in the law of the Lord,
Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,
27 And his acts, the first and the last, behold, they are written in the book of the kings of Israel and Judah.
hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.
