1 Chronicles 14
1 And Churam the king of Tyre sent messengers to David, and trees of cedars, and masons and carpenters, to build him a house.
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
2 And David felt conscious that the Lord had established him as king over Israel; for his kingdom was exalted on high, because of his people Israel.
Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
3 And David took yet more wives at Jerusalem; and David begat more sons and daughters.
David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
4 And these are the names of the children that he had in Jerusalem: Shammua', and Shobab, Nathan, and Solomon,
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
5 And Yibchar, and Elishua', and Elpalet,
og Jibhar og Elisua og Elpelet
6 And Nogah, and Nepheg, and Yaphia',
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 And Elishama', and Be'elyada', and Eliphalet.
og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
8 But when the Philistines heard that David had been anointed as king over all Israel, all the Philistines came up to seek David: and David heard of it, and went out against them.
Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
9 And the Philistines came and spread themselves out in the valley of Rephaim.
Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
10 And David asked counsel of God, saying, Shall I go up against the Philistines? and wilt thou deliver them into my hand? And the Lord said unto him, Go up; and I will deliver them into thy hand.
Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
11 And they came up to Ba'al-perazim; and David smote them there. Then David said, God hath broken down my enemies through my hand as a breach [is made] by water: therefore they called the name of that place Ba'al-perazim.
Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
12 And they left behind there their gods, and David gave the order, and they were burnt with fire.
Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
13 And the Philistines [came] once again, and spread themselves out in the valley.
Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
14 And David asked again counsel of God; and God said unto him, Thou shalt not go up after them: turn about from them, and come upon them opposite the mulberry-trees,
Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
15 And it shall be, when thou hearest the sound of walking on the tops of the mulberry-trees, that then thou shalt go out to battle; for God will be gone forth before thee to smite the camp of the Philistines.
og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
16 And David did as God had commanded him; and they smote the camp of the Philistines from Gib'on as far as Gezer.
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
17 And the fame of David went out into all the lands; and the Lord laid the dread of him upon all the nations.
og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
