Psalms 90
1 A Prayer of Moses the man of God. Lord, you have been our refuge in all generations.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before the mountains existed, and [before] the earth and the world were formed, even from age to age, You are.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 Turn not man back to [his] low place, whereas you said, Return, you sons of men?
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For a thousand years in your sight are as the yesterday which is past, and as a watch in the night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 Years shall be vanity to them: let the morning pass away as grass.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 In the morning let it flower, and pass away: in the evening let it droop, let it be withered and dried up.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we have perished in your anger, and in your wrath we have been troubled.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 You have set our transgressions before you: our age is in the light of your countenance.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For all our days are gone, and we have passed away in your wrath: our years have spun out their tale as a spider.
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 [As for] the days of our years, in them are seventy years; and if [men should be] in strength, eighty years: and the greater part of them would be labor and trouble; for weakness overtakes us, and we shall be chastened.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knows the power of your wrath?
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 and [who knows how] to number [his days] because of the fear of your wrath? So manifest your right hand, and those that are instructed in wisdom in the heart.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Return, O Lord, how long? and be entreated concerning your servants.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 We have been satisfied in the morning with your mercy; and we did exult and rejoice:
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 let us rejoice in all our days, in return for the days wherein you did afflict us, the years wherein we saw evil.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 And look upon your servants, and upon your works; and guide their children.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 And let the brightness of the Lord our God be upon us: and do you direct for us the works of our hands.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
