Psalms 9
1 For the end, a Psalm of David, concerning the secrets of the Son. I will give thanks to you, O Lord, with my whole heart; I will recount all your wonderful works.
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 I will be glad and exult in you: I will sing to your name, O you Most High.
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 When mine enemies are turned back, they shall be feeble and perish at your presence.
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 For you have maintained my cause and my right; you sat on the throne, that judge righteousness.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 You have rebuked the nations, and the ungodly one has perished; you have blotted out their name for ever, even for ever and ever.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 The swords of the enemy have failed utterly; and you have destroyed cities: their memorial has been destroyed with a noise,
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 but the Lord endures for ever: he has prepared his throne for judgment.
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 And he will judge the world in righteousness, he will judge the nations in uprightness.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 The Lord also is become a refuge for the poor, a seasonable help, in affliction.
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 And let them that know your name hope in you: for you, O Lord, have not failed them that diligently seek you.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Sing praises to the Lord, who dwells in Sion: declare his dealings among the nations.
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 For he remembered them, [in] making inquisition for blood: he has not forgotten the supplication of the poor.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Have mercy upon me, O Lord; look upon my affliction [which I suffer] of mine enemies, you that lift me up from the gates of death:
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 that I may declare all your praises in the gates of the daughter of Sion: I will exult in your salvation.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 The heathen are caught in the destruction which they planned: in the very snare which they hid is their foot taken.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 The Lord is known as executing judgments: the sinner is taken in the works of his hands. (A song of, Pause)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 For the poor shall not be forgotten for ever: the patience of the needy ones shall not perish for ever.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Arise, O Lord, let not man prevail: let the heathen be judged before you.
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Appoint, O Lord, a lawgiver over them: let the heathen know that they are men. (Pause)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
