< Psalms 88 >

1 A song of a Psalm for the sons of Core for the end, upon Maeleth for responsive [strains], of instruction for Aeman the Israelite. O Lord God of my salvation, I have cried by day and in the night before you.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Let my prayer come in before you; incline your ear to my supplication, O Lord.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 For my soul is filled with troubles, and my life has drawn near to Hades. (Sheol h7585)
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I have been reckoned with them that go down to the pit; I became as a man without help;
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 free among the dead, as the slain ones cast out, who sleep in the tomb; whom you remember no more; and they are rejected from your hand.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 They laid me in the lowest pit, in dark [places], and in the shadow of death.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Your wrath has pressed heavily upon me, and you have brought upon me all your billows. (Pause)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 You have removed my acquaintance far from me; they have made me an abomination to themselves; I have been delivered up, and have not gone forth.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mine eyes are dimmed from poverty; but I cried to you, O Lord, all the day; I spread forth my hands to you.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Will you work wonders for the dead? or shall physicians raise [them] up, that they shall praise you?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Shall any one declare your mercy in the tomb? and your truth in destruction?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Shall your wonders be known in darkness? and your righteousness in a forgotten land?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But I cried to you, O Lord; and in the morning shall my prayer prevent you.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Therefore, O Lord, do you reject my prayer, [and] turn your face away from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I am poor and in troubles from my youth; and having been exalted, I was brought low and into despair.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Your wrath has passed over me; and your terrors have greatly disquieted me.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They compassed me like water; all the day they beset me together.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 You have put far from me [every] friend, and mine acquaintances because of [my] wretchedness.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

< Psalms 88 >