Psalms 83
1 A Song of a Psalm for Asaph. O God, who shall be compared to you? be not silent, neither be still, O God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For behold, your enemies have made a noise; and they that hate you have lifted up the head.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 Against your people they have craftily imagined a device, and have taken counsel against your saints.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They have said, Come, and let us utterly destroy them out of the nation; and let the name of Israel be remembered no more at all.
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they have taken counsel together with one consent: they have made a confederacy against you;
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 even the tents of the Idumeans, and the Ismaelites; Moab, and the Agarenes;
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal, and Ammon, and Amalec; the Philistines also, with them that dwell at Tyre.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Yes, Assur too is come with them: they have become a help to the children of Lot. (Pause)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Do you to them as to Madiam, and to Sisera; as to Jabin at the brook of Kison.
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 They were utterly destroyed at Aendor: they became as dung for the earth.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make their princes as Oreb and Zeb, and Zebee and Salmana; [even] all their princes:
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 who said, let us take to ourselves the altar of God as an inheritance.
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 O my God, make them as a wheel; as stubble before the face of the wind.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As fire which shall burn up a wood, as the flame may consume the mountains;
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 so shall you persecute them with your tempest, and trouble them in your anger.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces with dishonor; so shall they seek your name, O Lord.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them be ashamed and troubled for evermore; yes, let them be confounded and destroyed.
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 And let them know that your name is Lord; that you alone are Most High over all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
