< Psalms 66 >
1 For the end, a Song of Psalm of resurrection. Shout to God, all the earth.
Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
2 O sing praises to his name; give glory to his praise.
Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
3 Say to God, How awful are your works! through the greatness of your power your enemies shall lie to you.
Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
4 Let all the earth worship you, and sing to you; let them sing to your name. (Pause)
All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
5 Come and behold the works of God; [he is] terrible in [his] counsels beyond the children of men.
Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
6 Who turns the sea into dry land; they shall go through the river on foot; there shall we rejoice in him,
Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
7 who by his power is Lord over the age, his eyes look upon the nations; let not them that provoke [him] be exalted in themselves. (Pause)
Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
8 Bless our God, you Gentiles, and make the voice of his praise to be heard;
De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
9 who quickens my soul in life, and does not suffer my feet to be moved.
han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
10 For you, O God, has proved us; you have tried us with fire as silver is tried.
For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
11 You brought us into the snare; you laid afflictions on our back.
Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
12 You did mount men upon our heads; we went through the fire and water; but you brought us out into [a place of] refreshment.
Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
13 I will go into your house with whole burnt offerings; I will pay you my vows,
Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
14 which my lips framed, and my mouth uttered in my affliction.
det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
15 I will offer to you whole burnt sacrifices full of marrow, with incense and rams; I will sacrifice to you oxen with goats. (Pause)
Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
16 Come, hear, and I will tell, all you that fear God, how great things he has done for my soul.
Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
17 I cried to him with my mouth, and exalted him with my tongue.
Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
18 If I have regarded iniquity in my heart, let not the Lord listen [to me].
Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
19 Therefore God has listened to me; he has attended to the voice of my prayer.
Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
20 Blessed be God, who has not turned away my prayer, nor his mercy from me.
Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!