Psalms 55
1 For the end, among Hymns of instruction by David. Listen, O God, to my prayer; and disregard not my supplication.
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Attend to me, and listen to me: I was grieved in my (meditation) and troubled;
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 because of the voice of the enemy, and because of the oppression of the sinner: for they brought iniquity against me, and were wrathfully angry with me.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 My heart was troubled within me; and the fear of death fell upon me.
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Fear and trembling came upon me, and darkness covered me.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 And I said, O that I had wings as [those] of a dove! then would I flee away, and be at rest.
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Behold! I have fled afar off, and lodged in the wilderness. (Pause)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 I waited for him that should deliver me from distress of spirit and tempest.
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Destroy, O Lord, and divide their tongues: for I have seen iniquity and gain saying in the city.
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Day and night he shall go round about it upon its walls: iniquity and sorrow and unrighteousness [are] in the midst of it;
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 and usury and craft have not failed from its streets.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 For if an enemy had reproached me, I would have endured it; and if one who hated [me] had spoken vauntingly against me, I would have hid myself from him.
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 But you, O man like minded, my guide, and my acquaintance,
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 who in companionship with me sweetened [our] food: we walked in the house of God in concord.
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Let death come upon them, and let them go down alive into Hades, for iniquity is in their dwellings, in the midst of them. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 I cried to God, and the Lord listened to me.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Evening, and morning, and at noon I will declare and make known [my wants]: and he shall hear my voice.
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 He shall deliver my soul in peace from them that draw near to me: for they were with me in many [cases].
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 God shall hear, and bring them low, [even] he that has existed from eternity. (Pause) For they suffer no reverse, and [therefore] they have not feared God.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 He has reached forth his hand for retribution; they have profaned his covenant.
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 They were scattered at the anger of his countenance, and his heart drew near them. His words were smoother than oil, yet are they darts.
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Cast your care upon the Lord, and he shall sustain you; he shall never suffer the righteous to be moved.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 But you, O God, shall bring them down to the pit of destruction; bloody and crafty men shall not live out half their days; but I will hope in you, O Lord.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
