Psalms 41

1 For the end, a Psalm of David. Blessed [is the man] who thinks, on the poor and needy: the Lord shall deliver him in an evil day.

Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

2 May the Lord preserve him and keep him alive, and bless him on the earth, and not deliver him into the hands of his enemy.

Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

3 May the Lord help him upon the bed of his pain; you have made all his bed in his sickness.

Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

4 I said, O Lord, have mercy upon me; heal my soul; for I have sinned against you.

Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

5 Mine enemies have spoken evil against me, [saying], When shall he die, and his name perish?

Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

6 And if he came to see [me], his heart spoke vainly; he gathered iniquity to himself; he went forth and spoke in like manner.

Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

7 All my enemies whispered against me; against me they devised my hurt.

Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

8 They denounced a wicked word against me, [saying], Now that he lies, shall he not rise up again?

«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

9 For even the man of my peace, in whom I trusted, who ate my bread, lifted up [his] heel against me.

Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

10 But you, O Lord, have compassion upon me, and raise me up, and I shall requite them.

Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

11 By this I know that you have delighted in me, because mine enemy shall not rejoice over me.

På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

12 But you did help me because of [mine] innocence, and have established me before you for ever.

Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

13 Blessed [be] the Lord God of Israel from everlasting, and to everlasting. So be it, so be it.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!