Psalms 41

1 For the end, a Psalm of David. Blessed [is the man] who thinks, on the poor and needy: the Lord shall deliver him in an evil day.

Til sangmesteren; en salme av David. Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

2 May the Lord preserve him and keep him alive, and bless him on the earth, and not deliver him into the hands of his enemy.

Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

3 May the Lord help him upon the bed of his pain; you have made all his bed in his sickness.

Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

4 I said, O Lord, have mercy upon me; heal my soul; for I have sinned against you.

Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

5 Mine enemies have spoken evil against me, [saying], When shall he die, and his name perish?

Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

6 And if he came to see [me], his heart spoke vainly; he gathered iniquity to himself; he went forth and spoke in like manner.

Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

7 All my enemies whispered against me; against me they devised my hurt.

Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

8 They denounced a wicked word against me, [saying], Now that he lies, shall he not rise up again?

En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

9 For even the man of my peace, in whom I trusted, who ate my bread, lifted up [his] heel against me.

Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

10 But you, O Lord, have compassion upon me, and raise me up, and I shall requite them.

Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

11 By this I know that you have delighted in me, because mine enemy shall not rejoice over me.

Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

12 But you did help me because of [mine] innocence, and have established me before you for ever.

Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

13 Blessed [be] the Lord God of Israel from everlasting, and to everlasting. So be it, so be it.

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.