< Psalms 146 >

1 Alleluia, [a Psalm] of Aggaeus and Zacharias. My soul, praise the Lord.
Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!
2 While I live will I praise the Lord: I will sing praises to my God as long as I exist.
Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.
3 Trust not in princes, nor in the children of men, in whom there is no safety.
Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.
4 His breath shall go forth, and he shall return to his earth; in that day all his thoughts shall perish.
Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.
5 Blessed is he whose helper is the God of Jacob, whose hope is in the Lord his God:
Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!
6 who made heaven, and earth, the sea, and all things in them: who keeps truth for ever:
han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,
7 who executes judgment for the wronged: who gives food to the hungry. The Lord looses the fettered ones:
han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.
8 the Lord gives wisdom to the blind: The Lord sets up the broken down: the Lord loves the righteous: the Lord preserves the strangers;
Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,
9 he will relieve the orphan and widow: but will utterly remove the way of sinners.
Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.
10 The Lord shall reign for ever, [even] your God, O Sion, to all generations.
Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!

< Psalms 146 >