Psalms 144

1 [A Psalm] of David concerning Goliad. Blessed [be] the Lord my God, who instructs my hands for battle, [and] my fingers for war.

Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,

2 My mercy, and my refuge; my helper, and my deliverer; my protector, in whom I have trusted; who subdues my people under me.

mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!

3 Lord, what is man, that you are made known to him? or the son of man, that you take account of him?

Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?

4 Man is like to vanity: his days pass as a shadow.

Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.

5 O Lord, bow your heavens, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.

Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!

6 Send lightning, and you shall scatter them: send forth your arrows, and you shall discomfit them.

Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!

7 Send forth your hand from on high; rescue me, and deliver me out of great waters, out of the hand of strange children;

Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,

8 whose mouth has spoken vanity, and their right hand is a right hand of iniquity.

dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.

9 O God, I will sing a new song to you: I will play to you on a lute of ten strings.

Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,

10 [Even] to him who gives salvation to kings: who redeems his servant David from the hurtful sword.

du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.

11 Deliver me, and rescue me from the hand of strange children, whose mouth has spoken vanity, and their right hand is a right hand of iniquity;

Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!

12 whose children are as plants, strengthened in their youth: their daughters are beautiful, sumptuously adorned after the similitude of a temple.

So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,

13 Their garners are full, and bursting with one kind of store after another; their sheep are prolific, multiplying in their streets.

so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,

14 Their oxen are fat: there is no falling down of a hedge, nor going out, nor cry in their folds.

so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.

15 Men bless the people to whom this lot belongs, [but] blessed is the people whose God is the Lord.

Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.