Psalms 11

1 For the end, a Psalm of David. In the Lord I have put my trust: how will you say to my soul, Flee to the mountains as a sparrow?

Til songmeisteren; av David. Til Herren flyr eg inn; kor kann de då segja til mi sjæl: «Fly til dykkar fjell som ein fugl!

2 For behold the sinners have bent their [bow], they have prepared their arrows for the quiver, to shoot For privily at the upright in heart.

For sjå, dei ugudlege spenner bogen, dei hev lagt si pil på strengen til å skjota i myrkret på dei trugne i hjarta.

3 For they have pulled down what you did frame, but what has the righteous done?

Når grunnvollarne vert nedrivne, kva kann då ein rettferdig gjera?»

4 The Lord is in his holy temple, as for the Lord, his throne is in heaven: his eyes look upon the poor, his eyelids try the sons of men.

Herren er i sitt heilage tempel, Herrens kongsstol er i himmelen, hans augo skodar, ein blink av hans augo prøver menneskjeborni.

5 The Lord tries the righteous and the ungodly: and he that loves unrighteousness hates his own soul.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudlege og den som elskar vald, honom hatar hans sjæl.

6 He shall rain upon sinners snares, fire, and brimstone, and a stormy blast [shall be] the portion of their cup.

Han skal lata snaror regna ned på dei ugudlege, eld og svåvel og glodheit vind vert deim tilmælt i deira staup.

7 For the Lord [is] righteous, and loves righteousness; his face beholds uprightness.

For Herren er rettferdig, han elskar rettferd, den trugne skal skoda hans åsyn.