< Psalms 102 >
1 A Prayer for the Poor; when he is deeply afflicted, and pours out his supplication before the Lord. Hear my prayer, O Lord, and let my cry come to you.
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 Turn not away your face from me: in the day [when] I am afflicted, incline your ear to me: in the day [when] I shall call upon you, speedily hear me.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 For my days have vanished like smoke, and my bones have been parched like a stick.
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 I am blighted like grass, and my heart is dried up; for I have forgotten to eat my bread.
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 By reason of the voice of my groaning, my bone has cleaved to my flesh.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 I have become like a pelican of the wilderness;
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 I have become like an owl in a ruined house. I have watched, and am become as a sparrow dwelling alone on a roof.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 All the day long mine enemies have reproached me; and they that praised me have sworn against me.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 For I have eaten ashes as it were bread, and mingled my drink with weeping;
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 because of your anger and your wrath: for you have lifted me up, and dashed me down.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 My days have declined like a shadow; and I am withered like grass.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 But you, Lord, endure for ever, and your memorial to generation and generation.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 You shall arise, and have mercy upon Sion: for [it is] time to have mercy upon her, for the set time is come.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 For your servants have taken pleasure in her stones, and they shall pity her dust.
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 So the nations shall fear your name, O Lord, and all kings your glory.
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 For the Lord shall build up Sion, and shall appear in his glory.
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 He has had regard to the prayer of the lowly, and has not despised their petition.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 Let this be written for another generation; and the people that shall be created shall praise the Lord.
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 For he has looked out from the height of his sanctuary; the Lord looked upon the earth from heaven;
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 to hear the groaning of the fettered ones, to loosen the sons of the slain;
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 to proclaim the name of the Lord in Sion, and his praise in Jerusalem;
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 when the people are gathered together, and the kings, to serve the Lord.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 He answered him in the way of his strength: tell me the fewness of my days.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 Take me not away in the midst of my days: your years [are] through all generations.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 In the beginning you, O Lord, did lay the foundation of the earth; and the heavens are the works of your hands.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 They shall perish, but you remain: and [they all] shall wax old as a garment; and as a vesture shall you fold them, and they shall be changed.
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 But you are the same, and your years shall not fail.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 The children of your servants shall dwell [securely], and their seed shall prosper for ever.
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.