Proverbs 8
1 You shall proclaim wisdom, that understanding may be obedient to you.
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 For she is on lofty eminences, and stands in the midst of the ways.
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 For she sits by the gates of princes, and sings in the entrances, [saying],
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 You, O men, I exhort; and utter my voice to the sons of men.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 O you simple, understand subtlety, and you that are untaught, imbibe knowledge.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Listen to me; for I will speak solemn [truths]; and will produce right [sayings] from my lips.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 For my throat shall meditate truth; and false lips are an abomination before me.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 All the words of my mouth are in righteousness; there is nothing in them wrong or perverse.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 They are all evident to those that understand, and right to those that find knowledge.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Receive instruction, and not silver; and knowledge rather than tried gold.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 For wisdom is better than precious stones; and no valuable substance is of equal worth with it.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 I wisdom have lived [with] counsel and knowledge, and I have called upon understanding.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 The fear of the Lord hates unrighteousness, and insolence, and pride, and the ways of wicked men; and I hate the perverse ways of bad men.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Counsel and safety are mine; prudence is mine, and strength is mine.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 By me kings reign, and princes decree justice.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 By me nobles become great, and monarchs by me rule over the earth.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 I love those that love me; and they that seek me shall find [me].
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Wealth and glory belong to me; yes, abundant possessions and righteousness.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 [It is] better to have my fruit than [to have] gold and precious stones; and my produce is better than choice silver.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 I walk in ways of righteousness, and [am] conversant with the paths of judgment;
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 that I may divide substance to them that love me, and may fill their treasures with good things. If I declare to you the things that daily happen, I will remember [also] to recount the things of old.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 The Lord made me the beginning of his ways for his works.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 He established me before time [was] in the beginning, before he made the earth:
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 even before he made the depths; before the fountains of water came forth:
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 before the mountains were settled, and before all hills, he begets me.
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 The Lord made countries and uninhabited [tracks], and the highest inhabited parts of the world.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 When he prepared the heaven, I was present with him; and when he prepared his throne upon the winds:
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 and when he strengthened the clouds above; and when he secured the fountains of the earth:
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 decree. and when he strengthened the foundations of the earth:
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 I was by him, suiting [myself to him], I was that wherein he took delight; and daily I rejoiced in his presence continually.
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 For he rejoiced when he had completed the world, and rejoiced among the children of men.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Now then, [my] son, hear me: blessed is the man who shall listen to me, and the mortal who shall keep my ways;
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 [Hear wisdom and be wise, and be not strangers to it. ]
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 watching daily at my doors, waiting at the posts of my entrances.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 For my outgoings are the outgoings of life, and [in them] is prepared favor from the Lord.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 But they that sin against me act wickedly against their own souls: and they that hate me love death.
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
