< Proverbs 28 >
1 The ungodly [man] flees when no one pursues: but the righteous is confident as a lion.
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
2 By reason of the sins of ungodly men quarrels arise; but a wise man will quell them.
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
3 A bold man oppresses the poor by ungodly deeds. As an impetuous and profitable rain,
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
4 so they that forsake the law praise ungodliness; but they that love the law fortify themselves with a wall.
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
5 Evil men will not understand judgment: but they that seek the Lord will understand everything.
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
6 A poor man walking in truth is better than a rich liar.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
7 A wise son keeps the law: but he that keeps up debauchery dishonors his father.
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
8 He that increases his wealth by usuries and [unjust] gains, gathers it for him that pities the poor.
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
9 He that turns away his ear from hearing the law, even he has made his prayer abominable.
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
10 He that causes upright men to err in an evil way, himself shall fall into destruction: transgressor also shall pass by prosperity, but shall not enter into it.
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
11 A rich man is wise in his own conceit; but an intelligent poor man will condemn him.
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
12 By reason of the help of righteous men great glory arises: but in the places of the ungodly men are caught.
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
13 He that covers his own ungodliness shall not prosper: but he that blames [himself] shall be loved.
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
14 Blessed is the man who religiously fears always: but the hard of heart shall fall into mischiefs.
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
15 A hungry lion and a thirsty wolf [is he], who, being poor, rules over a poor nation.
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
16 A king in need of revenues is a great oppressor: but he that hates injustice shall live a long time.
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
17 He that becomes surety for a man charged with murder shall be an exile, and not in safety. Chasten your son, and he shall love you, and give honor to your soul: he shall not obey a sinful nation.
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
18 He that walks justly is assisted: but he that walks in crooked ways shall be entangled [therein].
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
19 He that tills his own land shall be satisfied with bread: but he that follows idleness shall have plenty of poverty.
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
20 A man worthy of credit shall be much blessed: but the wicked shall not be unpunished.
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
21 He that reverences not the persons of the just is not good: such a one will sell a man for a morsel of bread.
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
22 An envious man makes haste to be rich, and knows not that the merciful man will have the mastery over him.
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
23 He that reproves a man's ways shall have more favor than he that flatters with the tongue.
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
24 He that casts off father or mother, and thinks he sins not; the same is partaker with an ungodly man.
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
25 An unbelieving man judges rashly: but he that trusts in the Lord will act carefully.
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
26 He that trusts to a bold heart, such an one is a fool: but he that walks in wisdom shall be safe.
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
27 He that gives to the poor shall not be in lack: but he that turns away his eye [from him] shall be in great distress.
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
28 In the places of ungodly [men] the righteous mourn: but in their destruction the righteous shall be multiplied.
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.