Proverbs 26
1 As dew in harvest, and as rain in summer, so honor is not [seemly] for a fool.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 As birds and sparrows fly, so a curse shall not come upon any one without a cause.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 As a whip for a horse, and a goad for an ass, so [is] a rod for a simple nation.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 Answer not a fool according to his folly, lest you become like him.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 Yet answer a fool according to his folly, lest he seem wise in his own conceit.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 He that sends a message by a foolish messenger procures for himself a reproach from his own ways.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 [As well] take away the motion of the legs, as transgression from the mouth of fools.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 He that binds up a stone in a sling, is like one that gives glory to a fool.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 Thorns grow in the hand of a drunkard, and servitude in the hand of fools.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 All the flesh of fools endures much hardship; for their fury is brought to nothing.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 As when a dog goes to his own vomit, and becomes abominable, so is fool who returns in his wickedness to his own sin. [There is a shame that brings sin: and there is a shame [that is] glory and grace.]
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 I have seen a man who seemed to himself to be wise; but a fool had more hope than he.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 A sluggard when sent on a journey says, [There is] a lion in the ways, and [there are] murderers in the streets.
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 As a door turns on the hinge, so does a sluggard on his bed.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 A sluggard having hid his hand in his bosom, will not be able to bring it up to his mouth.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 A sluggard seems to himself wiser than one who most satisfactorily brings back a message.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 As he that lays hold of a dog's tail, so is he that makes himself the champion of another's cause.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 As those who need correction put forth [fair] words to men, and he that first falls in with the proposal will be overthrown;
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
19 so are all that lay wait for their own friends, and when they are discovered, say, I did it in jest.
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 With much wood fire increases; but where there is not a double-minded man, strife ceases.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 A hearth for coals, and wood for fire; and railing man for the tumult of strife.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 The words of cunning knaves are soft; but they strike [even] to the inmost parts of the bowels.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 Silver dishonestly given is to be considered as a potsherd: smooth lips cover a grievous heart.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 A weeping enemy promises all things with his lips, but in his heart he contrives deceit.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 Though [your] enemy entreat you with a loud voice, consent not: for there are seven abominations in his heart.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 He that hides enmity frames deceit: but being easily discerned, exposes his own sins in the public assemblies.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 He that digs a pit for his neighbor shall fall into it: and he that rolls a stone, rolls it upon himself.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 A lying tongue hates the truth; and an unguarded mouth causes tumults.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
