Proverbs 19
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of a man spoils his ways: and he blames God in his heart.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth acquires many friends; but the poor is deserted even of the friend he has.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness shall not be unpunished, and he that accuses unjustly shall not escape.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many court the favor of kings; but every bad man becomes a reproach to [another] man.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 Every one who hates [his] poor brother shall also be far from friendship. Good understanding will draw near to them that know it, and a sensible man will find it. He that does much harm perfects mischief; and he that used provoking words shall not escape.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 He that procures wisdom loves himself; and he that keeps wisdom shall find good.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness shall not be unpunished; and whoever shall kindle mischief shall perish by it.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Delight does not suit a fool, nor [is it seemly] if a servant should begin to rule with haughtiness.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 A merciful man is longsuffering; and his triumph overtakes transgressors.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The threatening of a king is like the roaring of a lion; but as dew on the grass, so is his favor.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A foolish son is a disgrace to his father: vows [paid out] of the hire of a harlot are not pure.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 Fathers divide house and substance to [their] children: but a wife is suited to a man by the Lord.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Cowardice possesses the effeminate [man]; and the soul of the sluggard shall hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 He that keeps the commandment keeps his own soul; but he that despises his ways shall perish.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 He that has pity on the poor lends to the Lord; and he will recompense to him according to his gift.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Chasten your son, for so he shall be hopeful; and be not exalted in your soul to haughtiness.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A malicious man shall be severely punished, and if he commit injury, he shall also lose his life.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear, son, the instruction of your father, that you may be wise at your latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 [There are] many thoughts in a man's heart; but the counsel of the Lord abides for ever.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 Mercy is a fruit to a man: and a poor man is better than a rich liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of the Lord is life to a man: and he shall lodge without fear in places where knowledge is not seen.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 He that unjustly hides his hands in his bosom, will not even [bring] them up to his mouth.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 When a pestilent character is scourged, a simple man is made wiser: and if you reprove a wise man, he will understand discretion.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He that dishonors his father, and drives away his mother, shall be disgraced and shall be exposed to reproach.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 A son who ceases to attend to the instruction of a father will cherish evil designs.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 He that becomes surety for a foolish child will despise the ordinance: and the mouth of ungodly men shall drink down judgment.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Scourges are preparing for the intemperate, and punishments likewise for fools.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
