Proverbs 18
1 A man who wishes to separate from friends seeks excuses; but at all times he will be liable to reproach.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 A senseless man feels no need of wisdom, for he is rather led by folly.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 When an ungodly man comes into a depth of evils, he despises [them]; but dishonor and reproach come upon him.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 A word in the heart of a man is a deep water, and a river and fountain of life spring forth.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 [It is] not good to accept the person of the ungodly, nor [is it] holy to pervert justice in judgment.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 The lips of a fool bring [him] into troubles, and his bold mouth calls for death.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 A fool's mouth is ruin to him, and his lips are a snare to his soul.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 Fear casts down the slothful; and the souls of the effeminate shall hunger.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 A man who helps not himself by his labor is brother of him that ruins himself.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 The name of the Lord is of great strength; and the righteous running to it are exalted.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 The wealth of a rich man is a strong city; and its glory casts a broad shadow.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 Before ruin a man's heart is exalted, and before honor it is humble.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 Whoso answers a word before he hears [a cause], it is folly and reproach to him.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 A wise servant calms a man's anger; but who can endure a faint-hearted man?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 The heart of the sensible [man] purchases discretion; and the ears of the wise seek understanding.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 A man's gift enlarges him, and seats him among princes.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 A righteous man accuses himself at the beginning of his speech, but when he has entered upon the attack, the adversary is reproved.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 A silent [man] quells strifes, and determines between great powers.
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 A brother helped by a brother is as a strong and high city; and is [as] strong as a [well]-founded palace.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 A man fills his belly with the fruits of his mouth; and he shall be satisfied with the fruits of his lips.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 Life and death are in the power of the tongue; and they that rule it shall eat the fruits thereof.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 He that has found a good wife has found favours, and has received gladness from God. [He that puts away a good wife, puts away a good thing, and he that keeps an adulteress is foolish and ungodly.]
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
