Job 8
1 Then Baldad the Sauchite answered, and said,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long will you speak these things, [how long shall] the breath of your mouth [be] abundant in words?
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Will the Lord be unjust when he judges; or will he that has made all things pervert justice?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 If your sons have sinned before him, he has cast them away because of their transgression.
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 But be you early in prayer to the Lord Almighty.
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 If you are pure and true, he will listen to your supplication, and will restore to you the habitation of righteousness.
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 Though then your beginning should be small, yet your end should be unspeakably great.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 For ask of the former generation, and search diligently among the race of [our] fathers:
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 (for we are of yesterday, and know nothing; for our life upon the earth is a shadow: )
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 shall not these teach you, and report [to you], and bring out words from [their] heart?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Does the rush flourish without water, or shall the flag grow up without moisture?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 When it is yet on the root, and [though] it has not been cut down, does not any herb wither before it has received moisture?
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 Thus then shall be the end of all that forget the Lord: for the hope of the ungodly shall perish.
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 For his house shall be without inhabitants, and his tent shall prove a spider's web.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 If he should prop up his house, it shall not stand: and when he has taken hold of it, it shall not remain.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 For it is moist under the sun, and his branch shall come forth out of his dung-heap.
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 He lies down upon a gathering of stones, and shall live in the mist of flints.
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 If [God] should destroy [him], his place shall deny him. Hast you not seen such things,
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 that such is the overthrow of the ungodly? and out of the earth another shall grow.
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 For the Lord will by no means reject the harmless man; but he will not receive any gift of the ungodly.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 But he will fill with laughter the mouth of the sincere, and their lips with thanksgiving.
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 But their adversaries shall clothe themselves with shame; and the habitation of the ungodly shall perish.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
