Job 17
1 I perish, carried away by the wind, and I seek for burial, and obtain [it] not.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Weary I entreat; and what have I done? and strangers have stolen my goods.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Who is this? let him join hands with me.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 For you have hid their heart from wisdom; therefore you shall not exalt them.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He shall promise mischief to [his] companions: but [their] eyes have failed for [their] children.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 But you has made me a byword amount the nations, and I am become a scorn to them.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 For my eyes are dimmed through pain; I have been grievously beset by all.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Wonder has seized true men upon this; and let the just rise up against the transgressor.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 But let the faithful hold on his own way, and let him that is pure of hands take courage.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Howbeit, do you all strengthen [yourselves] and come now, for I do not find truth in you.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days have passed in groaning, and my heart-strings are broken.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 I have turned the night into day: the light is short because of darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 I have called upon death to be my father, and corruption [to be] my mother and sister.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Where then is yet my hope? or [where] shall I see my good?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
