Jeremias 7
Det ordet som kom til Jeremia frå Herren; han sagde:
2 Hear you the word of the Lord, all Judea.
Gakk og statt i porten til Herrens hus og ropa der ut dette ordet, og seg: Høyr Herrens ord, alt Juda, de som gjeng inn gjenom desse portarne og vil tilbeda Herren!
3 Thus says the Lord God of Israel, Correct your ways and your devices, and I will cause you to dwell in this place.
So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Lat dykkar vegar og dykkar gjerningar betrast, so skal eg lata dykk bu på denne staden.
4 Trust not in yourselves with lying words, for they shall not profit you at all, saying, It is the temple of the Lord, the temple of the Lord.
Lit ikkje på ljugarord, når dei segjer: «Dette er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel.»
5 For if you thoroughly correct your ways and your practices, and do indeed execute judgment between a man and his neighbor;
Men um de let dykkar vegar og gjerningar betrast, um de skifter rett millom mann og mann,
6 and oppress not the stranger, and the orphan, and the widow, and shed not innocent blood in this place, and go not after strange gods to your hurt:
ikkje er harde mot den framande, den farlause og enkja, og ikkje renner ut skuldlaust blod på denne staden, og ikkje ferdast etter andre gudar til ulukka for dykk sjølve,
7 then will I cause you to dwell in this place, in the land which I gave to your fathers of old and for ever.
då vil eg lata dykk bu på denne staden, i landet som eg gav federne dykkar, frå æva og til æva.
8 But whereas you have trusted in lying words, whereby you shall not be profited;
Sjå, de lit på ljugarord som det ikkje er gagn i.
9 and you murder, and commit adultery, and steal, and swear falsely, and burn incense to Baal, and are gone after strange gods whom you know not,
Er det ikkje so: de stel, myrder og driv hor og gjer rang eid og brenner røykjelse for Ba’al og fer etter andre gudar som de ikkje kjenner,
10 so that it is evil with you; yet have you come, and stood before me in the house, whereon my name is called, and you have said, We have refrained from doing all these abominations.
og so kjem de og stend framfor mi åsyn i dette huset som er uppkalla etter mitt namn, og segjer: «No er me berga» - so de sidan kann gjera all denne styggedomen.
11 Is my house, whereon my name is called, a den of robbers in your eyes? And, behold, I have seen [it], says the Lord.
Er då dette huset som er uppkalla etter mitt namn vorte eit røvarbol i dykkar augo? Eg med, sjå eg ser på det soleis, segjer Herren.
12 For go you to my place with is in Selo, where I caused my name to dwell before, and see what I did to it because of the wickedness of my people Israel.
For gakk til bustaden min i Silo, der som eg i fyrstningi let namnet mitt bu, og sjå kva eg hev gjort med det for vondskapen skuld i mitt folk Israel.
13 And now, because you have done all these deeds, and I spoke to you, but you listened not to me; and I called you, but you answered not;
Og no, etter di de gjer alle desse gjerningarne, segjer Herren, og eg tala jamt og samt, men de lydde ikkje, eg kalla på dykk, men de svara ikkje,
14 therefore I also will do to the house whereon my name is called, wherein you trust, and to the place which I gave to you and to your fathers, as I did to Selo.
so vil eg gjera med det huset som er uppkalla etter mitt namn, og som de lit på, og med den staden eg gav dykk og federne dykkar, likeins som eg hev gjort med Silo.
15 And I will cast you out of my sight, as I cast away your brethren, all the seed of Ephraim.
Og eg vil støyta dykk burt frå mi åsyn, likeins som eg støytte frå meg alle brørne dykkar, all Efraims ætt.
16 Therefore pray not you for this people, and intercede not for them to be pitied, yes, pray not, and approach me not for them: for I will not listen [to you].
Men du, du skal ikkje beda for dette folket og ikkje koma med klagerop eller bøn for deim og ikkje naudbeda meg, for eg høyrer deg ikkje.
17 Seest you not what they do in the cities of Juda, and in the streets of Jerusalem?
Ser du ikkje kva dei gjer i Juda-byarne og på Jerusalems-gatorne?
18 Their children gather wood, and their fathers kindle a fire, and their women knead dough, to make cakes to the host of heaven; and they have poured out drink-offerings to strange gods, that they might provoke me to anger.
Borni sankar i hop ved, og federne kveikjer elden, og kvinnorne knodar deig til å laga kakor åt himmeldronningi, og drykkoffer renner dei ut for andre gudar, til å gjera det leidt for meg.
19 Do they provoke me to anger? says the Lord: do they not [provoke] themselves, that their faces may be ashamed?
Gjer dei då meg noko leidt? segjer Herren, er det ikkje seg sjølve, so skammi må liggja utanpå deim?
20 Therefore thus says the Lord; Behold, my anger and wrath shall be poured out upon this place, and upon the men, and upon the cattle, and upon every tree of their field, and upon the fruits of the land; and it shall burn, and not be quenched.
Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, min vreide og min harm vert utrend yver denne staden, yver menneskja og yver dyri og yver trei på marki og yver grøda på jordi, og han skal brenna og ikkje slokna.
21 Thus says the Lord, Gather your whole burnt offerings with your meat-offerings, and eat flesh.
So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Legg brennofferi dykkar attåt slagtofferi og et kjøt?
22 For I spoke not to your fathers, and commanded them not in the day wherein I brought them up out of the land of Egypt, concerning whole burnt offerings and sacrifice:
For den dagen eg førde federne dykkar ut or Egyptarlandet, tala eg ikkje med deim um eller gav deim noko bod um brennoffer og slagtoffer.
23 but I commanded them this thing, saying, Hear you my voice, and I will be to you a God, and you shall be to me a people: and walk you in all my ways which I shall command you, that it may be well with you.
Men dette baud eg deim og sagde: «Lyd mi røyst, so skal eg vera dykkar Gud, og de skal vera mitt folk, og gakk allstødt på den vegen som eg byd dykk, so det kann ganga dykk vel.»
24 But they listened not to me, and their ear gave no heed, but they walked in the imaginations of their evil heart, and went backward, and not forward;
Men dei lydde ikkje og lagde ikkje øyra sitt til, men ferdast etter sine eigne råder, sitt harde vonde hjarta, og dei snudde ryggen til meg og ikkje andlitet.
25 from the day that their fathers went forth out of the land of Egypt, even until this day. And I sent to you all my servants, the prophets, by day and early in the morning: yes, I sent [them],
Alt ifrå den dagen då federne dykkar for ut or Egyptarlandet og heilt til denne dag hev eg dagstødt, jamt og samt, sendt alle mine tenarar, profetarne, til dykk.
26 but they listened not to me, and their ear gave no heed; and they made their neck harder than their fathers.
Men dei lydde ikkje på meg og lagde ikkje øyra sitt til, men dei var hardnakka og for enn verre fram enn federne deira.
27 Therefore you shall speak this word to them;
Og du skal tala alle desse ordi til deim, men dei vil ikkje lyda på deg, og du skal ropa åt deim, men dei vil ikkje svara deg.
28 This is the nation which has not listened to the voice of the Lord, nor received correction: truth has failed from their mouth.
Seg då med deim: «Dette er folket som ikkje lydde på Herren, sin Guds, røyst og ikkje let seg aga; truskapen er burt kvorven og ut-øydd or deira munn.»
29 Cut off your hair, and cast it away, and take up a lamentation on your lips; for the Lord has reprobated and rejected the generation that does these things.
Klypp av håret ditt og kasta det burt og set i med eit syrgjekvæde på dei snaude haugar! For Herren hev vanda og støytt frå seg denne ætti som han er harm på.
30 For the children of Juda have wrought evil before me, says the Lord; they have set their abominations in the house on which my name is called, to defile it.
For Juda-sønerne hev gjort det som vondt er i mine augo, segjer Herren. Dei hev sett sine styggeting i det huset som er uppkalla etter mitt namn, og sulka det.
31 And they have built the altar of Taphes, which is in the valley of the son of Ennom, to burn their sons and their daughters with fire; which I did not command them [to do], neither did I design it in my heart.
Og dei hev bygt Tofet-haugar, dei som er i Hinnomssons-dalen, til å brenna sine søner og døtter i eld på - som eg ikkje hev bode, og som ikkje var kome meg i hugen.
32 Therefore, behold, the days come, says the Lord, when they shall no more say, The altar of Taphes, and the valley of the son of Ennom, but, The valley of the slain; and they shall bury in Taphes, for lack of room.
Difor, sjå, dei dagar skal koma, segjer Herren, då ein ikkje lenger skal segja «Tofet» eller «Hinnomssons-dalen», men «Dråpsdalen», og dei skal gravleggja i Tofet, av di dei vantar rom.
33 And the dead bodies of this people shall be for food to the birds of the sky, and to the wild beasts of the earth; and there shall be none to drive [them] away.
Og liki av dette folket skal verta til mat åt fuglarne under himmelen og dyri på jord, og ingen skal skræma deim burt.
34 And I will destroy out of the cities of Juda, and the streets of Jerusalem, the voice of them that make merry, and the voice of them that rejoice, the voice of the bridegroom, and the voice of the bride; for the whole land shall become a desolation.
Då vil eg lata kverva burt or byarne i Juda og frå gatorne i Jerusalem fagnadrøyst og glederøyst, røyst av brudgom og røyst av brur, for landet skal verta lagt i øyde.
