< Esias 3 >

1 Behold now, the Lord, the Lord of hosts, will take away from Jerusalem and from Judea the mighty man and mighty woman, the strength of bread, and the strength of water,
For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
2 the great and mighty man, the warrior and the judge, and the prophet, and the counsellor, and the elder,
helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
3 the captain of fifty also, and the honorable counsellor, and the wise artificer, and the intelligent hearer.
høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
4 And I will make youths their princes, and mockers shall have dominion over them.
Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
5 And the people shall fall, man upon man, and [every] man upon his neighbor: the child shall insult the elder man, and the base the honorable.
Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
6 For a man shall lay hold of his brother, as one of his father's household, saying, You have raiment, be you our ruler, and let my meat be under you.
Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
7 And he shall answer in that day, and say, I will not be your ruler; for I have no bread in my house, nor raiment: I will not be the ruler of this people.
så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
8 For Jerusalem is ruined, and Judea has fallen, and their tongues [have spoken] with iniquity, disobedient [as they are] towards the Lord.
For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
9 Therefore now their glory has been brought low, and the shame of their countenance has withstood them, and they have proclaimed their sin as Sodom, and made it manifest.
Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
10 Woe to their soul, for they have devised an evil counsel against themselves, saying against themselves, Let us bind the just, for he is burdensome to us: therefore shall they eat the fruits of their works.
Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11 Woe to the transgressor! evils shall happen to him according to the works of his hands.
Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
12 O my people, your exactors strip you, and extortioners rule over you: O my people, they that pronounce you blesses lead you astray, and pervert the path of your feet.
Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
13 But now the Lord will stand up for judgment, and will enter into judgment with his people.
Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14 The Lord himself shall enter into judgment with the elders of the people, and with their rulers: but why have you set my vineyard on fire, and [why is] the spoil of the poor in your houses?
Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
15 Why do you wrong my people, and shame the face of the poor?
Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
16 Thus says the Lord, Because the daughters of Sion are haughty, and have walked with an outstretched neck, and with winking of the eyes, and motion of the feet, at the same time drawing their garments in trains, and at the same time sporting with their feet:
Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
17 therefore the Lord will humble the chief daughters of Sion, and the Lord will expose their form in that day;
skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
18 and the Lord will take away the glory of their raiment, the curls and the fringes, and the crescents,
På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
19 and the chains, and the ornaments of their faces,
øredobbene og kjedene og slørene,
20 and the array of glorious ornaments, and the armlets, and the bracelets, and the wreathed work, and the finger-rings, and the ornaments for the right hand,
hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
21 and the ear-rings, and the garments with scarlet borders, and the garments with purple grounds, and the shawls to be worn in the house, and the Spartan transparent dresses, and those made of fine linen, and the purple [ones], and the scarlet [ones], and the fine linen, interwoven with gold and purple, and the light coverings for couches.
signetringene og neseringene,
22 And there shall be instead of a sweet smell, dust; and instead of a girdle, you shall gird yourself with a rope; and instead of a golden ornament for the head, you shall have baldness on account of your works; and instead of a tunic with a scarlet ground, you shall gird yourself with sackcloth.
høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
23 And your most beautiful son whom you love shall fall by the sword; and your mighty men shall fall by the sword, and shall be brought low.
speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
24 And the stores of your ornaments shall mourn, and you shall be left alone, and shall be levelled with the ground.
Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

< Esias 3 >