Esias 22
1 THE WORD OF THE VALLEY OF SION. What has happened to you, that now you are all gone up to the housetops which help you not?
Framsegn um Synedalen. Kva er på ferd, sidan alt folket ditt stig upp på taki?
2 The city is filled with shouting [men]: your slain are not slain with swords, nor are your dead those who have died in battle.
Du bråkande, du ståkande by, du jublande borg! Dine falne menner er ikkje slegne med sverd, ikkje drepne i strid.
3 All your princes have fled, and [your] captives are tightly bound, and the mighty [men] in you have fled far away.
Hovdingarne dine tok alle saman til rømings, utan bogeskot let dei seg taka til fanga. Dei som fanst i deg, hev vorte fanga alle saman, langt burt hev det rømt.
4 Therefore I said, Let me alone, I will weep bitterly; labor not to comfort me for the breach of the daughter of my people.
Difor segjer eg: Sjå burt ifrå meg, lat meg gråta sårt! truga ikkje trøyst på meg for at dotteri, folket mitt, hev vorte herja!
5 For [it is] a day of trouble, and of destruction, and of treading down, and [there is] perplexity [sent] from the Lord of hosts: they wander in the valley of Sion; they wander from the least to the greatest on the mountains.
For ein upprivande dag med nedtrakking og forfjetring kjem frå Herren, Allhers-Herren, i Synedalen; murar vert nedbrotne, naudropet stig mot fjellet.
6 And the Elamites took [their] quivers, and [there were] men mounted on horses, and [there was] a gathering for battle.
Elam tok pilehuset, han drog fram med vogn-stridsmenner og med hestfolk; Kir nækte skjoldarne.
7 And it shall be [that] your choice valleys shall be filled with chariots, and horsemen shall block up your gates.
Dei fagraste dalarne dine vart fyllt med stridsvogner, og hestfolk tok post framfor porten.
8 And they shall uncover the gates of Juda, and they shall look in that day on the choice houses of the city.
Han tok vern frå Juda. Då såg du deg um etter herbunad - i skoghuset.
9 And they shall uncover the secret places of the houses of the citadel of David: and they saw that they were many, and that one [had] turned the water of the old pool into the city;
Og de såg at Davidsbyen hadde mange rivnor, og de samlar upp vatnet i Nedredammen;
10 and that they [had] pulled down the houses of Jerusalem, to fortify the wall of the city.
de talde husi i Jerusalem, og de reiv ned husi og vilde gjera muren traust.
11 And you procured to yourselves water between the two walls within the ancient pool: but you looked not to him that made it from the beginning, and regarded not him that created it.
Og imillom båe murarne gjorde de ein kulp for vatnet frå Gamledammen. Men på honom som hadde sett dette i verk, gav det ikkje gaum; til honom som longe sidan hadde laga dette til, såg de ikkje.
12 And the Lord, the Lord of hosts, called in that day for weeping, and lamentation, and baldness, and for girding with sackcloth:
Herren, Allhers-Herren, kalla på den dagen til gråt og øying, til å raka hovudet og sveipa seg i syrgjeklæde.
13 but they engaged in joy and gladness, slaying calves, and killing sheep, so as to eat flesh, and drink wine; saying, Let us eat and drink; for to-morrow we die.
Men her er gleda og gaman, ukseslagting og saueslagting, kjøteting og vindrikking. «Lat oss eta og drikka; for i morgon døyr me!»
14 And these things are revealed in the ears of the Lord of hosts: for this sin shall not be forgiven you, until you die.
Difor ljomar openberringi frå Herren, allhers drott, i øyro mine: Den syndi fer de ikkje sona til dess de døyr, segjer Herren, Allhers-Herren.
15 Thus says the Lord of hosts, Go into the chamber, to Somnas the treasurer, and say to him, Why are you here?
So sagde Herren, Allhers-Herren: «Gakk til denne drottseten Sebna, han som stend fyre huset, og seg til honom:
16 and what have you to do here, that you have here hewn yourself a sepulchre, and made yourself a sepulchre on high, and have graven for yourself a dwelling in the rock?
Kva hev du her å gjera, og kven tenkjer du å leggja her, sidan du her høgg deg ut ei grav? Du som høgg gravi di ut på so høg ein stad og holar deg bustad i berget,
17 Behold now, the Lord of hosts casts forth and will utterly destroy [such] a man, and will take away your robe and your glorious crown,
du skal vita at Herren skal slengja deg langt av leid, du mann! Han skal rulla deg saman til ein klump;
18 and will cast you into a great and unmeasured land, and there you shall die: and he will bring your fair chariot to shame, and the house of your prince to be trodden down.
han skal vinda deg saman til eit nysta og kasta deg som ein ball ut på vidvangen. Der skal du døy, og dit skal dei gilde vognerne dine koma, du skamflekk for huset åt herren din.
19 And you shall be removed from your stewardship, and from your place.
Eg vil støyta deg ned frå romet ditt, og frå posten din skal du verta avjaga.
20 And it shall come to pass in that day, that I will call my servant Eliakim the son of Chelcias:
Og på den dagen vil eg kalla på tenaren min, Eljakim, son åt Hilkia;
21 and I will put on him your robe, and I will grant him your crown with power, and I will give your stewardship into his hands: and he shall be as a father to them that dwell in Jerusalem, and to them that dwell in Juda.
og eg vil klæda honom i din bunad, og beltet ditt vil eg binda um honom, og ditt rådvelde vil eg gjeva i hans hender. Han skal vera ein far for deim som bur i Jerusalem og for Juda-huset.
22 And I will give him the glory of David; and he shall rule, and there shall be none to speak against him: and I will give him the key of the house of David [upon] his shoulder; and he shall open, and there shall be none to shut; and he shall shut, and there shall be none to open.
Og eg vil leggja lykelen til Davids hus på herdi hans, og når han let upp, skal ingen læsa att, og når han læser att, skal ingen lata upp.
23 And I will make him a ruler in a sure place, and he shall be for a glorious throne of his father's house.
Eg set honom som ein spikar på ein fast stad, og han skal verta eit æresete for farshuset sitt.
24 And every one that is glorious in the house of his father shall trust in him, from the least to the greatest; and they shall depend upon him in that day.
Men so framt heile tyngdi av farshuset hengjer seg på honom med alle sine ætlingar og frendar - alle småkjerald, frå fati til leirkrukkorne -
25 Thus says the Lord of hosts, The man that is fastened in the sure place shall be removed and be taken away, and shall fall; and the glory that is upon him shall be utterly destroyed: for the Lord has spoken it.
På den dagen, segjer Herren, allhers drott, skal spikaren i den faste veggen losna, han skal ganga av og detta ned, og byrdi som hekk på honom, skal krasast. For Herren hev tala.»
