Osee 8
1 [He shall come] into their midst as the land, as an eagle against the house of the Lord, because they have transgressed my covenant, and have sinned against my law.
Til munnen din med luren! Som ein ørn yver Herrens hus! av di dei hev brote mi pakt og falle frå mi lov.
2 They shall soon cry out to me, [saying], O God, we know you.
Dei ropar til meg: «Min Gud! Me, Israel, kjenner deg!»
3 For Israel has turned away from good things; they have pursued an enemy.
Men av di Israel hev støytt frå seg det som godt er, skal fienden elta honom.
4 They have made kings for themselves, but not by me: they have ruled, but they did not make it known to me: [of] their silver and their gold they have made images to themselves, that they might be destroyed.
Dei, kongar valde seg som ikkje var ifrå meg. Hovdingar tok dei seg, og eg fekk ikkje vita um det. Av sylvet sitt og gullet sitt gjorde dei seg gudebilæte, so dei skulde verta utrudde.
5 Cast off your calf, O Samaria; mine anger is kindled against them: how long will they be unable to purge themselves in Israel?
Ufyseleg er kalven din, Samaria! Harmen min logar imot deim. Kor lenge skal det vara at dei ikkje kann tola reinleik?
6 Whereas the workman made it, and it is not God; therefore your calf, Samaria, was a deceiver:
For frå Israel er kalven komen. Ein meister hev laga honom, og nokon gud er han ikkje. Difor skal Samariakalven smuldrast i smått.
7 for they sowed blighted [seed], and their destruction shall await them, a sheaf of corn that avails not to make meal; and even if it should produce it, strangers shall devour it.
For vind sår dei, og storm skal dei hausta. Avling skal dei ikkje få, grøda skal ikkje gjeva føda, og um ho det gjer, skal framande eta det upp.
8 Israel is swallowed up: now is he become among the nations as a worthless vessel.
Gløypt vert Israel. Millom folki er dei alt som ein verdlaus ting.
9 For they have gone up to the Assyrians: Ephraim has been strengthened against himself; they loved gifts.
For dei hev fare upp til Assur liksom eit villasen som gjeng sin eigen veg. Efraim tingar um elsk.
10 Therefore shall they be delivered to the nations: now I will receive them, and they shall cease a little to anoint a king and princes.
Men kor so dei tingar millom folki, so skal no eg like vel klemba deim i hop og lata deim få ei låk tid under storkongens trælking.
11 Because Ephraim has multiplied altars, [his] beloved altars are become sins to him.
Av di Efraim hev gjort seg so mange altar til synd, so skal og altari hans verta honom til synd.
12 I will write down a multitude [of commands] for him; but his statutes are accounted strange things, [even] the beloved altars.
Um eg skriv lover åt han i titusundtal, so reknar han deim berre som framande lover.
13 For if they should offer a sacrifice, and eat flesh, the lord will not accept them: now will he remember their iniquities, and will take vengeance on their sins: they have returned to Egypt, and they shall eat unclean things among the Assyrians.
Til slagtoffergåvor åt meg ofrar dei kjøt som dei et - Herren hev ikkje hugnad i deim. No kjem han i hug misgjerningarne deira og heimsøkjer deira synder. Dei skal fara attende til Egyptarland.
14 And Israel has forgotten him that made him, and they have built fanes, and Juda has multiplied walled cities: but I will send fire on his cities, and it shall devour their foundations.
Og etter di Israel hev gløymt skaparen sin og bygt seg borgar, og Juda hev sett seg upp mange borgfaste byar, so skal eg senda eld mot byarne hans, og han skal øyda borgerne hans.
