Exodus 7
1 And the Lord spoke to Moses, saying, Behold, I have made you a god to Pharao, and Aaron your brother shall be your prophet.
Då sagde Herren til Moses: «Sjå no vil eg laga det so at du vert som ein Gud for Farao, og Aron, bror din, skal vera målsmannen din.
2 And you shall say to him all things that I charge you, and Aaron your brother shall speak to Pharao, that he should send forth the children of Israel out of his land.
Du skal tala alt det eg segjer deg fyre, men Aron, bror din, skal orda det ut for Farao, so han let Israels-folket fara ut or landet sitt.
3 And I will harden the heart of Pharao, and I will multiply my signs and wonders in the land of Egypt.
Men eg vil herda hugen åt Farao, og sidan vil eg gjera mange teikn og under i Egyptarlandet.
4 And Pharao will not listen to you, and I will lay my hand upon Egypt; and will bring out my people the children of Israel with my power out of the land of Egypt with great vengeance.
Farao kjem ikkje til å høyra på dykk, og då vil eg leggja mi hand på Egyptarland med harde refsingar, og føra herarne mine, folket mitt eige, Israels-borni, ut or Egyptarlandet.
5 And all the Egyptians shall know that I am the Lord, stretching out my hand upon Egypt, and I will bring out the children of Israel out of the midst of them.
Og egyptarane skal ljota sanna at eg er Herren, når eg rettar handi mi utyver landet, og tek Israels-borni beint ifrå deim.»
6 And Moses and Aaron did as the Lord commanded them, so did they.
Og Moses og Aron gjorde dette; som Herren hadde sagt deim fyre, so gjorde dei.
7 And Moses was eighty years old, and Aaron his brother was eighty-three years old, when he spoke to Pharao.
Moses var åtteti og Aron tri og åtteti år gamall, då dei tala med Farao.
8 And the Lord spoke to Moses and Aaron, saying,
Og Herren sagde det til Moses og Aron:
9 Now if Pharao should speak to you, saying, Give us a sign or a wonder, then shall you say to your brother Aaron, Take your rod and cast it upon the ground before Pharao, and before his servants, and it shall become a serpent.
«Når Farao talar til dykk og segjer: «Lat meg få sjå eit under av dykk!» då skal du segja med Aron: «Tak staven din, og kasta honom ned framfor augo åt Farao, so skal han verta til ein stor orm.»»
10 And Moses and Aaron went in before Pharao, and [before] his servants, and they did so, as the Lord commanded them; and Aaron cast down his rod before Pharao, and before his servants, and it became a serpent.
So gjekk Moses og Aron fram for Farao, og gjorde som Herren hadde sagt: Aron kasta ned staven sin framfor augo åt Farao og mennerne hans, og staven vart til ein diger orm.
11 But Pharao called together the wise men of Egypt, and the sorcerers, and the charmers also of the Egyptians did likewise with their sorceries.
Då sende Farao bod etter vismennerne og trollkararne, runemeistrarne, som dei hadde i Egyptarland, og dei bruka trollkunsterne sine og gjorde det same.
12 And they cast down each his rod, and they became serpents, but the rod of Aaron swallowed up their rods.
Dei kasta kvar sin stav, og dei vart til store ormar, men staven hans Aron gløypte stavarne deira.
13 and the heart of Pharao was hardened, and he listened not to them, as the Lord charged them.
Og det gjekk som Herren sagde: Farao var strid i hugen og vilde ikkje høyra på deim.
14 and the Lord said to Moses, The heart of Pharao is made hard, so that he should not let the people go.
Då sagde Herren til Moses: «Farao er tråssug; han vil ikkje lata folket fara.
15 Go to Pharao early in the morning: behold, he goes forth to the water; and you shall meet him on the bank of the river, and you shall take in your hand the rod that was turned into a serpent.
Gakk til honom i morgon tidleg - då kjem han ned åt elvi - og statt på elvbakken, so han møter deg, og staven som vart skapt um til ein orm, skal du hava i handi.
16 And you shall say to him, The Lord God of the Hebrews has sent me to you, saying, Send my people away, that they may serve me in the wilderness, and, behold, hitherto you have not listened.
Og so skal du segja med honom: «Herren, Hebræarguden, sende meg til deg og sagde: «Lat folket mitt fara, so dei kann tena meg i øydemarki!» Men det hev’kje du vilja lydt på endå.
17 These things says the Lord: Hereby shall you know that I am the Lord: behold, I strike with the rod that is in my hand on the water which is in the river, and it shall change it into blood.
Og Herren segjer so: «Dette skal du hava til merke på at eg er Herren: Sjå no vil eg slå i elvevatnet med denne staven, som eg hev i handi mi, og so skal det verta til blod.
18 And the fish that are in the river shall die, and the river shall stink thereupon, and the Egyptians shall not be able to drink water from the river.
Og fisken i elvi skal døy, og ein illtev stiga frå elvi, so egyptarane ikkje er god til å drikka vatnet i henne.»»»
19 And the Lord said to Moses, Say to your brother Aaron, Take your rod in your hand, and stretch forth your hand over the waters of Egypt, and over their rivers, and over their canals, and over their ponds, and over all their standing water, and it shall become blood: and there was blood in all the land of Egypt, both in vessels of wood and of stone.
Sidan sagde Herren til Moses: «Seg med Aron: «Tak staven og rett handi di ut yver Egyptarlands-vatni, yver åerne og elvarne og tjørnerne deira og yver kvar vatsdam der er, so skal dei verta til blod, og blod skal det vera utyver heile Egyptarlandet, jamvel i koppar og kjer.»»
20 and Moses and Aaron did so, as the Lord commanded them; and [Aaron] having lifted up [his hand] with his rod, struck the water in the river before Pharao, and before his servants, and changed all the water in the river into blood.
Og Moses og Aron gjorde som Herren sagde: Aron lyfte staven, og slo i elvevatnet, so dei såg på det både Farao og mennerne hans, og alt vatnet i elvi vart blod.
21 And the fish in the river died, and the river stank thereupon; and the Egyptians could not drink water from the river, and the blood was in all the land of Egypt.
Då døydde all fisken i elvi, og det stod ein ond tev av elvi, so egyptarane ikkje kunde drikka vatnet, og i heile Egyptarland var det blod.
22 And the charmers also of the Egyptians did so with their sorceries; and the heart of Pharao was hardened, and he did not listen to them, even as the Lord said.
Men runemeistrarne deira bruka trollkunsterne sine, og gjorde det same. Og det gjekk som Herren sagde: Farao var stridhuga og høyrde ikkje på deim.
23 And Pharao turned and entered into his house, nor did he fix his attention even on this thing.
Og Farao snudde seg og gjekk inn i huset sitt, og brydde seg ikkje um dette heller.
24 And all the Egyptians dug round about the river, so as to drink water, for they could not drink water from the river.
Men alle egyptarane grov kringum elvi etter drikkevatn; for dei kunde ikkje drikka elvevatnet.
25 and seven days were fulfilled after the Lord has struck the river.
So leid det sju dagar etter Herren hadde gjort elvi til blod.
