Deuteronomy 7
1 And when the Lord your God shall bring you into the land, into which you go to possess it, and shall remove great nations from before you, the Chettite, and Gergesite, and Amorite, and Chananite, and Pherezite, and Evite, and Jebusite, seven nations [more] numerous and stronger than you,
Sjå no fører Herren deg inn i det landet du etlar deg til, og vil for di skuld driva ut store folkeslag: hetitarne og girgasitarne og amoritarne og kananitarne og perizitarne og hevitarne og jebusitarne, sju folk som er større og sterkare enn du;
2 and the Lord your God shall deliver them into your hands, then you shall strike them: you shall utterly destroy them: you shall not make a covenant with them, neither shall you pity them:
men når han hev gjeve deim i di magt, og du hev vunne yver deim, då skal du bannstøyta deim; du må ikkje gjera nokor semja med deim, og ikkje gjeva deim grid;
3 neither shall you contract marriages with them: you shall not give your daughter to his son, and you shall not take his daughter to your son.
du må ikkje hava nokor hopegifting med deim; ikkje må du gjeva døtterne dine til sønerne deira, og ikkje taka døtterne deira til konor åt sønerne dine;
4 For he will draw away your son from me, and he will serve other gods; and the Lord will be very angry with you, and will soon utterly destroy you.
for dei kunde få sønerne dine til å falla frå Herren og tena andre gudar, og då kom Herren til å harmast på dykk, og rydja dykk ut, og det fort.
5 But thus shall you do to them; you shall destroy their altars, and shall break down their pillars, and shall cut down their groves, and shall burn with fire the graven images of their gods.
Høyr no korleis de skal fara med desse folki: Altari deira skal de riva ned, og minnesteinarne skal de slå sund; dei heilage trei deira skal de fella, og avgudsbilæti skal de brenna upp.
6 For you are a holy people to the Lord your God; and the Lord your God chose you to be to him a peculiar people beyond all nations that [are] upon the face of the earth.
For du er eit heilagt folk, vigt åt Herren, din Gud; deg valde han ut millom alle folkeslag på jordi, og vilde du skulde vera hans eige folk.
7 It was not because you are more numerous than all [other] nations that the Lord preferred you, and the Lord made choice of you: for you are fewer in number than all [other] nations.
Ikkje av di du var større enn alle dei andre folki, tok Herren deg åt seg og kåra deg ut; for du er det minste av alle folk.
8 But because the Lord loved you, and as keeping the oath which he sware to your fathers, the Lord brought you out with a strong hand, and the Lord redeemed you from the house of bondage, out of the hand of Pharao king of Egypt.
Men han elska deg, og vilde halda det han hadde lova federne dine; difor førde han deg burt med fast hand og fria deg ut or slavehuset, or henderne på Farao, egyptarkongen.
9 You shall know therefore, that the Lord your God, he [is] God, a faithful God, who keeps covenant and mercy for them that love him, and for those that keep his commandments to a thousand generations,
So må du då vita at Herren, din Gud, han er den rette Gud, den trufaste Gud, som held det han lovar. Mot deim som elskar honom og held bodi hans, gjer han vel i tusunde leden,
10 and who recompenses them that hate him to their face, to destroy them utterly; and will not be slack with them that hate him: he will recompense them to their face.
og deim som hatar honom, gjev han løni på loven, og let deim ganga til grunnar; han held ikkje att løni for deim, men greider henne midt upp i handi deira.
11 You shall keep therefore the commands, and the ordinances, and these judgments, which I command you this day to do.
So kom då i hug dei bodi og fyresegnerne og loverne som eg ber fram for deg i dag, og liv etter deim!
12 And it shall come to pass when you shall have heard these ordinances, and shall have kept and done them, that the Lord your God shall keep for you the covenant and the mercy, which he sware to your fathers.
Lyder du no etter desse bodi, og kjem deim i hug, og held deim, so skal Herren, din Gud, koma i hug den truskap og nåde han lova federne dine;
13 And he will love you, and bless you, and multiply you; and he will bless the off-spring of your body, and the fruit of your land, your corn, and your wine, and your oil, the herds of your oxen, and the flocks of your sheep, on the land which the Lord sware to your fathers to give to you.
han skal elska deg, og velsigna deg, og auka ætti di; han skal velsigna både det du avlar og det du el: kornet og druvesafti og oljen, det som fell undan storfeet og det som kjem til i småfenadflokken, på den jordi han lova federne dine å gjeva deg.
14 You shall be blessed beyond all nations; there shall not be among you an impotent or barren one, or among your cattle.
Velsigna skal du vera framum alle folkeslag. Hjå deg skal det aldri finnast eit liv, korkje av folk eller fe, som vantar avkjøme.
15 And the Lord your God shall remove from you all sickness; and none of the evil diseases of Egypt, which you have seen, and all that you have known, will he lay upon you; but he will lay them upon all that hate you.
All sjukdom skal Herren halda burte frå deg, og alle dei vonde sotterne du kjenner frå Egyptarland, deim skal han ikkje leggja på deg, men på dine fiendar skal han leggja deim.
16 And you shall eat all the spoils of the nations which the Lord your God gives you; your eye shall not spare them, and you shall not serve their gods; for this is an offense to you.
Alle dei folki Herren, din Gud, gjev deg magt yver, skal du tyna, og ikkje kvida deg for å drepa deim. Og aldri må du tena gudarne deira; for det vert ulukka di.
17 But if you should say in your heart, This nation [is] greater than I, how shall I be able to destroy them utterly?
Men um du tenkjer som so: «Desse folki er sterkare enn eg! korleis kann eg driva deim ut?»
18 you shall not fear them; you shall surely remember all that the Lord your God did to Pharao and to all the Egyptians:
so ver ikkje rædd deim for det! Kom i hug kva Herren, din Gud, gjorde med Farao og alle egyptarane,
19 the great temptations which your eyes have seen, those signs and great wonders, the strong hand, and the high arm; how the Lord your God brought you forth: so the Lord your God will do to all the nations, whom you fear in their presence.
dei store plågorne du såg for augo dine, og teikni og underi som hende då Herren med fast hand og strak arm henta deg ut or Egyptarlandet; det same skal Herren, din Gud, gjera med alle dei folki du ræddast for.
20 And the Lord your God shall send against them the hornets, until they that are left and they that are hidden from you be utterly destroyed.
Endå kvefsen skal han senda imot dei, til alle dei er burte som var att og hadde løynt seg for deg.
21 You shall not be wounded before them, because the Lord your God in the midst of you [is] a great and powerful God.
Du skal ikkje fæla deg for deim; for Herren, din Gud, er med deg, ein stor og ageleg Gud.
22 And the Lord your God shall consume these nations before you by little and little: you shall not be able to consume them speedily, lest the land become desert, and the wild beasts of the field be multiplied against you.
Smått um senn skal Herren driva desse folki ut for deg; du skal ikkje få øyda deim ut med ein gong; for då kom villdyri til å auka for mykje.
23 And the Lord your God shall deliver them into your hands, and you shall destroy them with a great destruction, until you shall have utterly destroyed them.
Herren, din Gud, skal gjeva deg magt yver deim; han skal fjetra deim, so dei ikkje veit anten att eller fram, og vert nedhogne.
24 And he shall deliver their kings into your hands, and you shall destroy their name from that place; none shall stand up in opposition before you, until you shall have utterly destroyed them.
Kongarne deira og skal han gjeva i ditt vald, og du skal rydja ut namni deira or verdi. Ingen skal kunna standa seg mot deg; du skal øyda deim ut for ende.
25 You shall burn with fire the graven images of their gods: you shall not covet [their] silver, neither shall you take to yourself gold from them, lest you should offend thereby, because it is an abomination to the Lord your God.
Gudebilæti deira skal du kasta på elden, og ikkje bry deg um sylvet og gullet på deim, eller eigna det til deg; det vilde føra deg i ulukka; for det er ein styggedom for Herren, din Gud,
26 And you shall not bring an abomination into your house, so should you be an accursed thing like it; you shall utterly hate it, and altogether abominate it, because it is an accursed thing.
og slik styggedom skal du ikkje hava inn i huset ditt, so du vert forbanna liksom det; du skal styggjast ved det og sky det; for det er bannstøytt.
