< Deuteronomy 6 >
1 And these [are] the commands, and the ordinances, and the judgments, as many as the Lord our God gave commandment to teach you to do so in the land on which you enter to inherit it.
Dette er dei bodi og loverne og rettarne som Herren, dykkar Gud, sagde eg skulde læra dykk, og som han vil de skal liva etter i det landet de er på vegen til og skal leggja under dykk.
2 That you may fear the Lord your God, keep you all his ordinances, and his commandments, which I command you today, you, and your sons, and your sons' sons, all the days of your life, that you may live many days.
Ottast du Herren, din Gud, og held du heile ditt liv alle bodi og loverne hans, som eg ber fram for deg no, du og son din og soneson din, då skal dagarne dine verta mange på jordi.
3 Hear, therefore, O Israel, and observe to do them, that it may be well with you, and that you may be greatly multiplied, as the Lord God of your fathers said that he would give you a land flowing with milk and honey: and these [are] the ordinances, and the judgments, which the Lord commanded the children of Israel in the wilderness, when they had gone forth from the land of Egypt.
So høyr då bodi hans, Israel, og ber deim i hugen, og liv etter deim! Då skal det ganga deg vel, og de skal aukast og trivast i eit land som fløymer med mjølk og honning, soleis som Herren, din fedregud, hev sagt med deg.
4 Hear, O Israel, The Lord our God is one Lord.
Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren åleine.
5 And you shall love the Lord your God with all your mind, and with all your soul, and all your strength.
Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av all di magt.»
6 And these words, all that I command you this day, shall be in your heart and in your soul.
Og desse ordi som eg lærer deg no, skal du gøyma i hjarta;
7 And you shall teach them to your children, and you shall speak of them sitting in the house, and walking by the way, and lying down, and rising up.
og du skal prenta deim inn i borni dine, og tala um deim når du sit heime, og når du gjeng etter vegen, og når du legg deg, og når du ris upp att;
8 And you shall fasten them for a sign upon your hand, and it shall be immoveable before your eyes.
og du skal binda deim på handi di til eit merke, og bera deim som eit hovudband yver augo,
9 And you shall write them on the lintels of your houses and of your gates.
og skriva deim på dørskierne i huset ditt og på portarne dine.
10 And it shall come to pass when the Lord your God shall have brought you into the land which he sware to your fathers, to Abraam, and to Isaac, and to Jacob, to give you great and beautiful cities which you did not build,
No fører Herren din Gud deg inn i det landet som han lova federne dine, Abraham og Isak og Jakob, at han vilde gjeva deg, til store og væne byar som du ikkje hev bygt,
11 houses full of all good things which you did not fill, wells dug in the rock which you did not dig, vineyards and olive yards which you did not plant, then having eaten and been filled,
og fulle hus, som du ikkje hev fyllt, til gravne brunnar, som du ikkje hev grave, og hagar med vin- og oljetre, som du ikkje hev sett. Når du då nyt godt av alt dette,
12 beware lest you forget the Lord your God that brought you forth out of the land of Egypt, out of the house of bondage.
so agta deg at du ikkje gløymer Herren, som henta deg ut or Egyptarlandet, or slavehuset.
13 You shall fear the Lord your God, and him only shall you serve; and you shall cleave to him, and by his name you shall swear.
Herren, din Gud, skal du ottast, og honom skal du tena, og ved hans namn skal du sverja.
14 Go you not after other gods of the gods of the nations round about you;
Far ikkje etter andre gudar, som folki rundt ikring dykkar fer etter!
15 for the Lord your God in the midst of you [is] a jealous God, lest the Lord your God be very angry with you, and destroy you from off the face of the earth.
For Herren, din Gud, som er midt imillom dykk, han er ein streng Gud; han kunde harmast på dykk, so han rudde dykk ut or verdi.
16 You shall not tempt the Lord your God, as you tempted him in the temptation.
De må ikkje freista Herren, dykkar Gud, soleis som de gjorde i Massa.
17 You shall by all means keep the commands of the Lord your God, the testimonies, and the ordinances, which he commanded you.
Trutt skal de fylgja dei bodi og loverne og fyresegnerne som Herren, din Gud, hev gjeve deg,
18 And you shall do that which is pleasing and good before the Lord your God, that it may be well with you, and that you may go in and inherit the good land, which the Lord sware to your fathers,
og gjera det som er godt og rett i hans augo. Då skal det ganga deg vel; du skal få eiga det gilde landet som Herren lova federne dine,
19 to chase all your enemies from before your face, as the Lord said.
og han skal driva ut alle fiendar for deg, soleis som han hev sagt.
20 And it shall come to pass when your son shall ask you at a future time, saying, What are the testimonies, and the ordinances, and the judgments, which the Lord our God has commanded us?
Når son din sidan spør deg: «Korleis er det med desse loverne og fyresegnerne og bodi som Herren, vår Gud, hev gjeve dykk?»
21 Then shall you say to your son, We were slaves to Pharao in the land of Egypt, and the Lord brought us forth thence with a mighty hand, and with a high arm.
då skal du segja med honom: «Me var trælar hjå Farao i Egyptarland; men Herren førde oss med fast hand ut or Egyptarlandet.
22 And the Lord wrought signs and great and grievous wonders in Egypt, on Pharao and on his house before us.
Og Herren let store og øgjelege teikn og under henda i Egyptarland, med Farao og heile folket hans, midt for augo våre.
23 And he brought us out thence to give us this land, which he sware to give to our fathers.
Men oss førde han burt; han vilde fylgja oss til det landet han hadde lova federne våre, og gjeva oss det.
24 And the Lord charged us to observe all these ordinances; to fear the Lord our God, that it may be well with us for ever, that we may live, as even today.
Då sette han oss fyre å halda alle desse bodi, og ottast Herren, vår Gud, so det skulde ganga oss vel alle dagar, og han kunde lata oss liva, som han til dessa hev gjort.
25 And there shall be mercy to us, if we take heed to keep all these commands before the Lord our God, as he has commanded us.
Og det skal reknast oss til rettferd at me held alle desse bodi og liver etter deim for Herrens augo, soleis som han hev sagt oss.»