Kings II 11
1 And it came to pass when the time o the year for kings going out [to battle] had come round, that David sent Joab, and his servants with him, and all Israel; and they destroyed the children of Ammon, and besieged Rabbath: but David remained at Jerusalem.
Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab avsted med sine tjenere og hele Israel, og de herjet Ammons barns land og kringsatte Rabba. Men David blev i Jerusalem.
2 And it came to pass toward evening, that David arose off his couch, and walked on the roof of the king's house, and saw from the roof a woman bathing; and the woman was very beautiful to look upon.
Så hendte det en aften at David stod op fra sitt leie og gikk omkring på kongehusets tak; da fikk han fra taket se en kvinne som badet sig; og kvinnen var meget fager av utseende.
3 And David sent and enquired about the woman: and [one] said, [Is] not this Bersabee the daughter of Eliab, the wife of Urias the Chettite?
David sendte bud og spurte sig for om kvinnen, og de sa: Det er jo Batseba, datter av Eliam og hetitten Urias hustru.
4 And David sent messengers, and took her, and went in to her, and he lay with her: and she was purified from her uncleanness, and returned to her house.
Da sendte David bud og lot henne hente; hun kom til ham, og han lå hos henne like efterat hun hadde renset sig fra sin urenhet; så gikk hun hjem igjen.
5 And the woman conceived; and she sent and told David, and said, I am with child.
Kvinnen blev fruktsommelig; og hun sendte bud om det til David og lot si: Jeg er fruktsommelig.
6 And David sent to Joab, saying, Send me Urias the Chettite; and Joab sent Urias to David.
Da sendte David det bud til Joab: Send hetitten Uria til mig! Og Joab sendte Uria til David.
7 And Urias arrived and went in to him, and David asked him how Joab was, and how the people were, and how the war went on.
Da Uria kom til ham, spurte David ham om det stod vel til med Joab og med krigsfolkene, og hvorledes det gikk med krigen.
8 And David said to Urias, Go to your house, and wash your feet: and Urias departed from the house of the king, and a portion [of meat] from the king followed him.
Så sa David til Uria: Gå ned til ditt hus og tvett dine føtter! Og da Uria gikk ut av kongens hus, blev det sendt en rett mat efter ham fra kongens bord.
9 And Urias slept at the door of the king with the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria la sig ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10 And they brought David word, saying, Urias has not gone down to his house. And David said to Urias, Are you not come from a journey? why have you not gone down to your house?
Da det blev meldt David at Uria ikke var gått ned til sitt hus, sa David til ham: Kommer du ikke fra reisen? Hvorfor er du da ikke gått ned til ditt hus?
11 And Urias said to David, The ark, and Israel, and Juda dwell in tents; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open fields; and shall I go into my house to eat and drink, and lie with my wife? how [should I do this? as] your soul lives, I will not do this thing.
Da svarte Uria: Arken og Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark, og jeg skulde gå inn i mitt hus og ete og drikke og ligge hos min hustru! Så sant du lever, så sant din sjel lever: Det gjør jeg ikke!
12 And David said to Urias, Remain here today also, and to-morrow I will let you go. So Urias remained in Jerusalem that day and the day following.
Da sa David til Uria: Bli her også idag, så vil jeg imorgen la dig fare. Og Uria blev i Jerusalem den dag og dagen efter.
13 And David called him, and he ate before him and drank, and he made him drunk: and he went out in the evening to lie upon his bed with the servants of his lord, and went not down to his house.
Og David bad ham til sig, og han åt og drakk hos ham, og han drakk ham drukken; og om aftenen gikk han ut og la sig på sitt leie sammen med sin herres tjenere; men til sitt hus gikk han ikke ned.
14 And the morning came, and David wrote a letter to Joab, and sent it by the hand of Urias.
Morgenen efter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 And he wrote in the letter, saying, Station Urias in front of the severe [part] of the fight, and retreat from behind him, so shall he be wounded and die.
Og i brevet skrev han således: Sett Uria lengst frem, der hvor striden er hårdest, og dra eder tilbake fra ham, så han blir slått og dør!
16 And it came to pass while Joab was watching against the city, that he set Urias in a place where he knew that valiant men were.
Mens nu Joab lå og voktet på byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at der var djerve menn.
17 And the men of the city went out, and fought with Joab: and some of the people of the servants of David fell, and Urias the Chettite died also.
Og da mennene i byen drog ut og stred mot Joab, falt nogen av krigsfolket - av Davids menn - og hetitten Uria døde også.
18 And Joab sent, and reported to David all the events of the war, so as to tell them to the king.
Da sendte Joab bud til David med tidende om alt som hadde hendt i krigen.
19 And he charged the messenger, saying, When you have finished reporting all the events of the war to the king,
Og han bød sendebudet: Når du har talt ut til kongen om alt det som har hendt i krigen,
20 then it shall come to pass if the anger of the king shall arise, and he shall say to you, Why did you draw near to the city to fight? knew you not that they would shoot from off the wall?
og det skulde hende at kongens vrede optendes, og han sier til dig: Hvorfor gikk I så nær inn til byen under striden? Visste I ikke at de vilde skyte ned fra muren?
21 Who struck Abimelech the son of Jerobaal son of Ner? did not a woman cast a piece of a millstone upon him from above the wall, and he died in Thamasi? why did you draw near to the wall? then you shall say, Your servant Urias the Chettite is also dead.
Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernsten ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor gikk I så nær inn til muren? - så skal du si: Også din tjener hetitten Uria er død.
22 And the messenger of Joab went to the king to Jerusalem, and he came and reported to David all that Joab told him, all the affairs of the war. And David was very angry with Joab, and said to the messenger, Why did you draw near to the wall to fight? knew you not that you would be wounded from off the wall? Who struck Abimelech the son of Jerobaal? did not a woman cast upon him a piece of millstone from the wall, and he died in Thamasi? why did you draw near to the wall?
Så tok sendebudet avsted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham.
23 And the messenger said to David, The men prevailed against us, and they came out against us into the field, and we came upon them even to the door of the gate.
Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og drog ut på marken mot oss; men så trengte vi dem tilbake like til byporten.
24 And the archers shot at your servants from off the wall, and some of the king's servants died, and your servant Urias the Chettite is dead also.
Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt nogen av kongens tjenere; også din tjener hetitten Uria døde.
25 And David said to the messenger, Thus shall you say to Joab, Let not the matter be grievous in your eyes, for the sword devours one way at one time and another way at another: strengthen your array against the city, and destroy it, and strengthen him.
Da sa David til budet: Så skal du si til Joab: Ta dig ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen; hold kraftig ved med å stride mot byen og riv den ned! Og sett du mot i ham!
26 And the wife of Urias heard that Urias her husband was dead, and she mourned for her husband.
Da Urias hustru hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle.
27 And the time of mourning expired, and David sent and took her into his house, and she became his wife, and bore him a son: but the thing which David did was evil in the eyes of the Lord.
Men da sørgetiden var til ende, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun blev hans hustru og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øine.
