Chronicles I 14
1 And Chiram king of Tyre sent messengers to David, and cedar timbers, and masons, and carpenters, to build a house for him.
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
2 And David knew that the Lord [had] designed him to be king over Israel; because his kingdom was highly exalted, on account of his people Israel.
Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
3 And David took more wives in Jerusalem: and there were born to David more sons and daughters.
David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
4 And these [are] the names of those that were born, who were [born] to him in Jerusalem; Samaa, Sobab, Nathan, and Solomon,
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
5 and Baar, and Elisa, and Eliphaleth,
og Jibhar og Elisua og Elpelet
6 and Nageth, and Naphath, and Japhie,
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 and Elisamae, and Eliade, and Eliphala.
og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
8 And the Philistines heard that David was anointed king over all Israel: and all the Philistines went up to seek David; and David heard [it], and went out to meet them.
Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
9 And the Philistines came and assembled together in the giants' valley.
Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
10 And David enquired of God, saying, Shall I go up against the Philistines? and will you deliver them into my hand? And the Lord said to him, Go up, and I will deliver them into your hands.
Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
11 And he went up to Baal Pharasin, and David struck them there; and David said, God has broken through enemies by my hand like a breach of water: therefore he called the name of that place, the Breach of Pharasin.
Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
12 And the Philistines left their gods there; and David gave orders to burn them with fire.
Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
13 And the Philistines once more assembled themselves in the giants' valley.
Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
14 And David enquired of God again; and God said to him, You shall not go after them; turn away from them, and you shall come upon them near the pear trees.
Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
15 And it shall be, when you shall hear the sound of their tumult in the tops of the pear trees, then you shall go into the battle: for God has gone out before you to strike the army of the Philistines.
og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
16 And he did as God commanded him: and he struck the army of the Philistines from Gabaon to Gazera.
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
17 And the name of David was [famous] in all the land; and the Lord put the terror of him on all the nations.
og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
