Psalms 86

1 A Prayer of David. Bow down thine ear, O LORD, hear me: for I [am] poor and needy.

Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.

2 Preserve my soul; for I [am] holy: O thou my God, save thy servant that trusteth in thee.

Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!

3 Be merciful unto me, O Lord: for I cry unto thee daily.

Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.

4 Rejoice the soul of thy servant: for unto thee, O Lord, do I lift up my soul.

Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.

5 For thou, Lord, [art] good, and ready to forgive; and plenteous in mercy unto all them that call upon thee.

For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.

6 Give ear, O LORD, unto my prayer; and attend to the voice of my supplications.

Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!

7 In the day of my trouble I will call upon thee: for thou wilt answer me.

Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.

8 Among the gods [there is] none like unto thee, O Lord; neither [are there any works] like unto thy works.

Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.

9 All nations whom thou hast made shall come and worship before thee, O Lord; and shall glorify thy name.

Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.

10 For thou [art] great, and doest wondrous things: thou [art] God alone.

For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.

11 Teach me thy way, O LORD; I will walk in thy truth: unite my heart to fear thy name.

Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!

12 I will praise thee, O Lord my God, with all my heart: and I will glorify thy name for evermore.

Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.

13 For great [is] thy mercy toward me: and thou hast delivered my soul from the lowest hell. (Sheol h7585)

For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol h7585)

14 O God, the proud are risen against me, and the assemblies of violent [men] have sought after my soul; and have not set thee before them.

Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.

15 But thou, O Lord, [art] a God full of compassion, and gracious, longsuffering, and plenteous in mercy and truth.

Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.

16 O turn unto me, and have mercy upon me; give thy strength unto thy servant, and save the son of thine handmaid.

Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!

17 Shew me a token for good; that they which hate me may see [it], and be ashamed: because thou, LORD, hast holpen me, and comforted me.

Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.