Psalms 77

1 To the chief Musician, to Jeduthun, A Psalm of Asaph. I cried unto God with my voice, [even] unto God with my voice; and he gave ear unto me.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In the day of my trouble I sought the Lord: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. (Selah)

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 Thou holdest mine eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 I have considered the days of old, the years of ancient times.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart: and my spirit made diligent search.

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Is his mercy clean gone for ever? doth [his] promise fail for evermore?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? (Selah)

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 And I said, This [is] my infirmity: [but I will remember] the years of the right hand of the most High.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 Thy way, O God, [is] in the sanctuary: who [is so] great a God as [our] God?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 Thou [art] the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 Thou hast with [thine] arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were troubled.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 The voice of thy thunder [was] in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Thy way [is] in the sea, and thy path in the great waters, and thy footsteps are not known.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.